Sammendrag: Familie
Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Barn (klageren) kom til Norge på visumfri periode og søkte om oppholdstillatelse med herboende mor (referansepersonen).
UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt. UDI mente det ikke forelå særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11, og fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven §§ 38 og 49. UDI mente ikke at klageren var vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.
I klagen ble det blant annet anført at klageren ikke lenger har noen som kan ta vare på ham i Brasil, at klagerens far i Brasil er alkoholiker og at referansepersonen er den eneste som kan passe på klageren.
UNE bemerket at det ikke var fremlagt noe dokumentasjon på underhold. UNE viste til innhentede opplysninger fra Skatteetaten som viste at referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger, som ikke regnes som fremtidig inntekt. Referansepersonen var heller ikke registrert med noen aktive arbeidsforhold i NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister. UNE mener derfor at det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid.
Klageren var over 15 år på søknadstidspunktet, og UNE gjorde derfor ikke unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e.
UNE mente det ikke forelå særlig sterke menneskelige hensyn etter utlendingsforskriften § 10-11. Det ble vist til at klageren på vedtakstidspunktet var over 18 år og ikke lenger ble regnet som barn. UNE forutsatte at klageren i stor grad kunne ta vare på seg selv. UNE hadde heller ikke opplysninger som tilsa at det forelå forhold som gjorde at klageren og referansepersonen ikke kunne leve sammen i klagerens hjemland. Det ble vist til at klagerens situasjon ikke skilte seg vesentlig fra andre, sammenlignbare saker.
UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38, og heller ikke at klageren var ikke vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.