Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble ikke tatt til følge. Begrenset sak slik at nemnda kun tok stilling til spørsmålet om endring av den av UDI gitte tillatelse. Nemndleder vurder øvrige spørsmål. Dissens.
Gutt søkte beskyttelse i mars 2016. Opplyst å være oromo. Skulle vært arrestert og mishandlet av myndighetene grunnet protester mot myndighetene. UDI avslo søknaden i august 2017 da det ikke ble ansett å foreligge risiko for fremtidig forfølgelse. Vedtaket ble påklaget.
Nemndleder konkluderte med at klagerens forklaring ikke var troverdig og ikke kunne legges til grunn. Han ble ikke ansett som flyktning da han ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort fare ved retur. Den generelle sikkerhetssituasjonen var ikke slik at den kunne begrunne opphold.
Nemnda vurderte om det var grunnlag for å gi en ordinær tillatelse etter utl § 38 i stedet for den tillatelsen klageren er gitt etter utf § 8-8 fordi han manglet omsorgspersoner på hjemstedet. Nemnda gikk gjennom regelverket og bakgrunnen for bestemmelsen. Særlig var forvaltningsloven § 11a – at et vedtak skal treffes uten ugrunnet opphold – sentralt i vurderingen. Lovbestemmelsen ble knyttet opp mot bl.a. ressurssituasjonen i UDI på det angjeldende tidspunktet holdt opp mot klagerens personlige forhold.
Flertallet anså at sakene til gruppen som kom i 2016 ikke har vært nedprioritert, men at man har behandlet dem så raskt man kunne ut fra den tilgjengelige saksbehandlerkapasiteten. Man har valgt, slik flertallet oppfatter det, å behandle sakene slik de er innkommet. Man har således ikke valgt å gi unge søkere ankommet i 2016 prioritet fremfor andre ankommet i 2015. Flertallet viste til at dette også har et likebehandlingsaspekt. Klagerens sak ble behandlet og avgjort så raskt man kunne når man kom til hans sak i bunken. Den var således behandlet uten ugrunnet opphold. Flertallet kunne ikke se at det var andre grunner som tilsa en tillatelse. Klagerens forklaring om nettverk kunne etter flertallets syn ikke legges til grunn og han skulle ikke hatt en tillatelse etter § 8-8.
Mindretallet uttalte at saksbehandlingstid var lengre enn snittet. Snittet for 2016 for EMA saker ble opplyst å være på 10,5 mnd. Den er stigende utover I 2017. Klager får i dette tilfellet først intervju etter 17 mnd og vedtak ytterligere to uker senere. Det blir i flere parametre en behandlingstid som er lengre enn man skulle forvente i saker som omhandler barn. Den sist kjente prioriteringslista setter EMA, Etiopia-saker og de under 15 ved søknadstidspunktet høyt oppe på lista. Det tilsier at klagers sak skulle ha blitt prioritert tidligere.
Mindretallet hadde full forståelse for at det ble vanskelig p.g.a uvanlig stor saksmengde og skiftende politiske signal, men mener at det ikke bør gå utover søker. Det var etter mindretallets mening grunn til å tro at om klager hadde fått opp sin sak tidligere og utfra de samme vurderinger som UDI la til grunn etter 17 mnd så ville utfallet blitt enda bedre, d.v.s en permanent oppholdstillatelse på betingelse av at identitet ble forsøkt bekreftet.
Mindretallet bemerket at det ser sider ved klagerens forklaring som ikke er troverdig eller oppsiktsvekkende. Mindretallet la til grunn at UDI kunne funnet frem til dette om de hadde hatt mindre arbeidspress. På en måte kom klager bedre ut enn han kanskje skulle p.g.a tidspress og på en annen måte kom han dårligere ut enn det han kunne forvente p.g.a lang saksbehandlingstid.