Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.

Kvinne fra Afghanistan søkte om beskyttelse i Norge i 2015. Hun fikk endelig avslag på søknaden av UNE sommeren 2017. Klageren fremsatte omgjøringsanmodning senere samme år.

Klageren anførte at hun fryktet å bli drept av sin far og en mann hun skal ha forsøkt å bli tvangsgiftet med. Nemnda mente at klageren ikke var troverdig, og mente hun ikke hadde et beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at hun var vernet mot retur til sitt hjemsted, Kabul.

Nemnda fant etter en konkret helhetsvurdering at det forelå sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa en tillatelse etter utlendingsloven § 38. Nemnda tok i vurderingen blant annet hensyn til at klageren var en ugift kvinne i 30-årene uten arbeidserfaring. Videre ble det pekt på at situasjonen for kvinner i Afghanistan, manglende nært familienettverk i hjemlandet, den generelt vanskelige sikkerhetssituasjonen og utfordrende sosiale forhold. I tillegg hadde klageren helsemessige utfordringer, herunder hadde hun depresjon, brukte antidepressiva medikamenter og gikk til psykolog.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort utover oppgitt statsborgerskap. Tillatelsen ble derfor gjort begrenset, jf. § 38 femte ledd. Tillatelsen ble gitt for ett år med mulighet for fornyelse, men dannet ikke grunnlag for familieinnvandring eller permanent oppholdstillatelse.