Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Klageren fikk høsten 2008 førstegangs midlertidig oppholdstillatelse (MOT). Den ble fornyet uten avbrudd til sommeren 2012. Neste MOT ble gitt fra sommeren 2013 til sommeren 2015. Klageren søkte i mai 2015 om permanent oppholdstillatelse (POT). UDI avslo søknaden i januar 2016.

UNE viste til at det er et vilkår for POT at utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven, jf. utl § 62 første ledd bokstav d. Klageren oppfylte ikke dette vilkåret. UNE viste til begrunnelsen i UDIs vedtak. UDI hadde i sitt vedtak vist til at plikten til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap følger av introduksjonsloven § 17. Klageren pliktet å gjennomføre 250 timer norskopplæring og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen må være gitt i regi av kommunen der klageren er bosatt, eller av annen tilbyder som er godkjent av kommunen. UDI viste til at det elevkort som klageren hadde vedlagt fra Firda videregående skole ikke var dokumentasjon på at hun hadde mottatt undervisning som nevnt. Klageren ble bedt om å søke sin hjemkommune om fritak fra kravet om opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom hun fulgte vanlig undervisning i norsk. Det ble vist til introduksjonsloven § 17 fjerde ledd.

UNE viste til at klageren både i UDIs vedtak og i klageoversendelsen var bedt om å søke sin kommune om fritak, men at klageren fremdeles ikke hadde fremlagt noe vedtak om fritak fra kommunen. Vilkåret i utl § 62 første ledd bokstav d var dermed ikke oppfylt.

Videre kom UNE til at klageren ikke oppfylte vilkårene for POT etter utf § 11-4. Grunnvilkåret om at utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for POT, var oppfylt. Vilkåret om langvarig opphold (§ 11-4 bokstav a) og vilkåret om «særlig sterke rimelighetsgrunner» (§ 11-4 bokstav c) var imidlertid ikke oppfylt. Med hensyn til vilkåret om langvarig opphold ble det blant annet vist til at oppholdet etter forvaltningspraksis må ha vært sammenhengende eller tilnærmet sammenhengende, samt at det kreves minst 8-10 års opphold med tillatelse for at vilkåret skal anses oppfylt. Klageren fikk sin første tillatelse først høsten 2008, og hun var dessuten uten tillatelse fra sommeren 2012 til sommeren 2013. Hun oppfylte derfor ikke vilkåret om «langvarig opphold». Når det gjaldt vilkåret i § 11-4 bokstav c kom UNE etter en konkret helhetsvurdering til at det ikke forelå «særlig sterke rimelighetsgrunner». Det ble vist til at det følger av ordlyden og forvaltningspraksis at det skal svært mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse.

Var dette sammendraget nyttig?