Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Saken var begrenset til å gjelde konvertittanførselen.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i 2015. Han anførte å ha mottatt trusler samt at han hadde konvertert fra islam til kristendommen før han kom til Norge.

Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter.

Det siteres fra utdrag av vedtaket: Nemnda har vurdert om klagerens konvertering til kristendommen er reell, eller om hovedformålet synes å være begrunnet av et ønske om oppholdstillatelse. UNEs praksis har vist at flere saker hvor irakiske asylsøkere har anført frykt for forfølgelse som følge av konvertering til kristendommen etter ankomst til Norge har blitt avslått på bakgrunn av manglende troverdighet.

UNE har i sin praksis lagt til grunn at det å konvertere fra islam til kristendommen er en inngripende handling i en persons liv. Med dette følger en forutsetning av at en klager sitter med refleksjoner og grundige overveielser om sitt valg. Klageren har derfor blitt stilt spørsmål rundt sin motivasjon for å konvertere. Det vesentlige for nemnda har ikke vært å teste klagerens kunnskaper, men også å vurdere hans refleksjonsnivå. Det avgjørende for vurderingen er om klageren har en indre kristen overbevisning.

Slik saken var belyst før nemndmøte var klageren muligens i en konverteringsprosess, og det kunne ikke forventes at han innehadde kunnskap om religionen på detaljnivå. Nemnda mener likevel at det kan forventes at klageren kjenner noen sentral trekke ved kristendommen. Klageren viste under nemndmøtet ingen kunnskaper om kristendommen.

Klagerens (manglende)kunnskap om kristendommen og tankene rundt valget om å konvertere er vurdert i lys av hans bakgrunn. Dersom klageren hadde vært analfabet/ikke hadde noen særlig utdannelse kunne det kanskje forventes at en religiøs utvikling bar større preg av å være en følelsesmessig prosess enn en intellektuell prosess, jf. uttalelser i LB-2012-166185.

Klageren har forklart at han har utdannelse og ulike jobberfaringer samt svært god økonomi. Nemnda legger til grunn at han er intellektuelt godt utrustet. Videre har nemnda merket seg at klageren kommer fra en muslimsk familie og at han selv var muslim inntil han møtte noen kristne på vei til kirken i Hellas. Han har forklart at det var da han konverterte. Klageren ga i nemndmøtet ingen detaljer om denne prosessen, tross gjentatte spørsmål. Klageren har nå vært i Norge i godt og vel et år, men har, etter nemndas mening, fortsatt ikke tilegnet seg kunnskaper eller erfaringer med kristendommen i denne tiden. Han viste seg under nemndmøte å ikke ha noen form for kunnskap om kristendommen og var herunder totalt kunnskapsløs om selv de mest sentrale ting ved den kristne lære. Han erkjente under nemndmøtet at han ikke hadde hatt noen form for opplæring, ikke gikk i kirken, hadde minimal kontakt med andre kristne og ikke tilhørte noe trossamfunn. Han er ikke døpt eller i gang med dåpsopplæring. Klageren viste ingen refleksjoner omkring det å konvertere fra islam til kristendommen utover det å gjenta at kristendommen var godhet. Han ville gjerne bli en kristen, men han hadde ingen planer om tiltak for å tilegne seg kunnskap og lærdom. Han forklarte at måten han lærte på var å lese enkelte setninger fra Bibelen på nettet. Nemnda festet ikke lit til dette da han overhodet ikke var i stand til å fortelle om noe av det han hadde lest eller hvor i Bibelen han hadde lest det.

En enstemmig nemnd la til grunn at klageren ikke var en reell konvertitt.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.