Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Sammendraget gjelder et ektepar som søkte om beskyttelse i 2015 og oppga å være etniske albanere fra Kosovo. De oppga at de ikke hadde pass og fremla nasjonale identitetskort fra Kosovo.

Klagerne oppga at mannens far hadde stor spillegjeld og at de over flere år hadde blitt truet av pengeinnkreverne. Klagerne fryktet at truslene om at de ville bli drept, og om kidnapping av kvinnen og deres kommende barn, ville bli en realitet.

UNE bemerket at klagernes opplysninger om at de ikke hadde pass svekket deres troverdighet på bakgrunn av treff om søknad og utstedelse av visum og fremleggelse av pass i den forbindelse i 2015. Videre viste UNE til at den mannlige klageren hadde forklart seg svært lite detaljert om hvem som fremsatte trusler mot ham og familien. Da det ikke var avgjørende for resultatet, tok UNE imidlertid ikke stilling til om klagernes opplysninger var tilstrekkelig sannsynliggjort.

UNE anså at det ikke var årsakssammenheng mellom den anførte forfølgelsesrisikoen og noen av konvensjonsgrunnene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. § 30. Det ble heller ikke ansett å foreligge tilstrekkelige holdepunkter for at hjemlandets myndigheter på grunn av noen av konvensjonsgrunnene manglet evne eller vilje til å beskytte klagerne i forbindelse med den anførte forfølgelsesrisikoen.

UNE anså videre at klagerne heller ikke oppfylte vilkårene som flyktninger etter lovens § 28 første ledd bokstav b. Handlingene klagerne fryktet er straffbare i Kosovo, og det ble lagt til grunn at hjemlandets myndigheter hadde evne og vilje til å beskytte dem mot eventuelle fremtidige overgrep.

Under henvisning til begrunnelsen i vedtaket og til at klagernes hjemland normalt anses som et trygt returland, sluttet UNE seg til UDIs vurdering om at søknaden fremsto åpenbart grunnløs, jf. utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav b.