Vi viser til departementets brev 03.04.2017 med vedlagt høringsnotat.

UNE har fulgt nummereringen i høringsnotatets punkt 1.2 (1-5) ved utformingen av høringssvar, men gjør oppmerksom på at det under det enkelte punktet kan være tatt opp enkelte spørsmål som enten er omtalt andre steder i høringsnotatet eller som ikke er omtalt. I et avsluttende punkt sier UNE noe om vår behandling av enkelte saker hvor spørsmål om foreldreskap og foreldreansvar kan oppstå.

Punkt 1.2 Spørsmål som vurderes i høringsnotatet:

1 Mulighet for å be om DNA-test før erklæring av farskap for barn født i utlandet

Departementet foreslår en endring i barnelova § 4 slik at myndighetene gis mulighet til å be om DNA-test før farskap erklæres for barn født i utlandet når bestemte vilkår er oppfylt. Departementets forslag er inntatt i et nytt femte ledd til § 4.

Slik UNE forstår forslaget må aktuell myndighet eventuelt anmode om DNA-test før erklæring om farskap mottas, jf. at en erklæring som er i samsvar med § 4 får rettsvirkning idet den mottas. UNE antar at dette med fordel kan presiseres i bestemmelsen i § 4 femte ledd.

Slik UNE forstår det departementet skriver i siste avsnitt i punkt 5.1.5 (side 37 i høringsnotatet) ønsker departementet høringsinstansenes syn på forslaget om hva som bør være konsekvensen av at en anmodning om DNA-prøve avslås. Dette gjelder altså forslaget til § 4 femte ledd siste punktum. UNE har ingen oppfatning om hva som bør være konsekvensen av at DNA-prøve avslås. UNE ser det imidlertid som en fordel at dette spørsmålet er regulert, og antar at det eventuelt bør gis noen eksempler i forarbeidene (eller på annen måte) på hva som kan utgjøre «rimelig grunn» til å nekte.

UNE har for øvrig ingen kommentarer til departementets spørsmål på side 39 i høringsnotatet om hvorvidt det bør være klagerett over beslutning om ikke å motta en erklæring om farskap, men antar at det vil være en fordel om spørsmålet blir regulert.

2 Barns rett til statsborgerskap etter far/mor. Presisere forholdet til barnelova

UNE antar at det av informasjonshensyn kan være nyttig å presisere at foreldreskapet må følge av barnelova, slik departementet har foreslått å gjøre i statsborgerloven § 4. UNE stiller imidlertid spørsmål om det ikke bør tydeliggjøres hvilket tidspunkt man vurderer de ulike vilkårene i statsborgerloven § 4 på. Når det gjelder spørsmålet om hvem som er «far eller mor», antar UNE at særlig tidspunktet for fastsettelsen av farskap vil kunne variere. Videre vil for eksempel farskap kunne endres, jf. barnelovas regler. Når det gjelder kravet om at far eller mor «er norsk statsborger», vil det være forelderens statsborgerskap på fødselstidspunktet som er avgjørende for om barnet får norsk statsborgerskap. Et særlig spørsmål her er hva som skjer dersom den forelderen barnet avleder statsborgerskap fra senere får sitt norske statsborgerskap tilbakekalt på grunn av at det er gitt uriktige opplysninger. UNE har ingen konkrete forslag til hvordan bestemmelsen i statsborgerloven § 4 bør utformes med tanke på disse spørsmålene, men nøyer seg med å peke på problemstillingene.

UNE behandler av og til saker om melding om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 37 annet ledd. Hovedproblemstillingen i disse sakene er som regel hvorvidt farskapet følger av barnelova. Vi foreslår at departementet vurderer å innta en lignende presisering i § 37 annet ledd som den som er foreslått i § 4.

I sakene etter statsborgerloven § 37 annet ledd vil en del av vurderingen ofte være knyttet til barnelova § 85. I bestemmelsen er det flere ulike alternativer til hvordan farskap fastsatt i utlandet kan godkjennes. Departementet har i høringsnotatet vært inne på alternativet i § 85 første ledd (farskapet følger direkte av utenlandsk lov) og alternativet i annet ledd om at Kongen (delegert til NAV internasjonalt) kan anerkjenne utenlandske farskapsavgjørelser. Vi viser til side 12 i høringsnotatet.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at barnelova § 85 annet ledd også inneholder to andre alternativer, knyttet til at utenlandske farskapsavgjørelser anerkjennes ved «forskrift» eller etter «avtale med framand stat». UNE ser det som en fordel for behandlingen av våre saker at det også sies noe om disse alternativene i det videre lovgivningsarbeidet.

UNE vil også påpeke at et tema som har vært oppe i forbindelse med meldingssakene etter statsborgerloven § 37 annet ledd er om farskap som følger av den såkalte pater est-regelen likevel ikke kan legges til grunn i norsk rett på grunn av ordre public. Det kan for eksempel tenkes at det er inngått et ekteskap mens en av partene var mindreårig. Dersom et slikt ekteskap anses gyldig i det aktuelle landet og partene får barn, vil farskap kunne følge av landets lov. Det er da spørsmål om farskapet må legges til grunn i Norge, jf. barnelova § 85 første ledd, slik at barnet kan bli norsk borger etter sin far. Her kan det tenkes å foreligge motstridende hensyn: På den ene siden kan hensynet til ikke å akseptere denne type ekteskap tale mot å legge ekteskapet til grunn. På den annen side kan det aktuelle barnets beste være å bli norsk borger etter sin biologiske far.

UNE foreslår at departementet vurderer å presisere det i barnelova § 85 første ledd dersom det er ment at det skal gjelde unntak fra regelen om at farskap som følger direkte av utenlandsk lov skal legges til grunn i Norge (foruten de unntak som allerede er nevn i bestemmelsen).

Et videre spørsmål i relasjon til barnelova § 85 første ledd er om det er norske myndigheter eller parten selv som må dokumentere/sannsynliggjøre hva som følger av det aktuelle landets lov.

3 Når farskap kan fastsettes i Norge samtidig som det kan fastsettes i andre land der saken har nær tilknytning

UNE har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene i barnelova § 81. Dette gjelder også departementets spørsmål på side 44 i høringsnotatet om hvorvidt det bør være klagerett over beslutninger som går ut på at en sak ikke skal tas under behandling under henvisning til nytt annet ledd i bestemmelsen.

4 Mater est-prinsippet for barn født i utlandet. Lovfeste gjeldende rett

UNE har ingen kommentarer til den nye bestemmelsen i barnelova § 85 første ledd annet punktum, men antar at dette av informasjonshensyn kan være en nyttig presisering.

5 Erklæring av farskap ved norsk utenriksstasjon

UNE antar at det vil være en fordel å endre barnelova § 4 for å få samsvar mellom begrepsbruken i barnelova og ny utenrikstjenestelov.

Når det gjelder forslaget om at bare utsendt utenrikstjenestemann (ikke honorær representant) skal ha kompetanse etter § 4 til å motta farskapserklæringer (herunder be om DNA-test), har UNE ingen kommentarer til avveiningene som ligger bak dette. UNE antar at departementet har vurdert hvorvidt dette eventuelt kan påvirke muligheten for å erklære farskap i områder hvor personlig oppmøte hos diplomatisk/konsulær fagstasjon er vanskelig.

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

I likhet med departementet antar vi at forslaget ikke vil få større administrative og økonomiske konsekvenser for UNE.

Andre kommentarer knyttet til saker hvor UNE vurderer foreldreskap og juridisk foreldreansvar:

Høringsnotatet gir ikke direkte foranledning til å gå nærmere inn på spørsmål knyttet til foreldreansvar, men vi benytter likevel anledningen til å nevne denne problemstillingen. UNE må av og til ta stilling til foreldreskap prejudisielt i våre saker. Ett eksempel er som nevnt saker om melding etter statsborgerloven § 37 annet ledd. UNE må for eksempel også i noen sammenhenger vurdere om en person kan ha fått norsk statsborgerskap ved fødsel etter § 4. Dette kan for eksempel ha betydning for om vedkommende må forlate riket. I saker om såkalt bibehold av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 24 vil det først måtte vurderes om personen fikk norsk statsborgerskap etter en forelder ved fødsel, etter de reglene som da gjaldt da vedkommende ble født.

I forlengelsen av hvem som er foreldrene til et barn, kan det oppstå spørsmål om hvem som har det juridiske foreldreansvaret. Hvem som har foreldreansvaret har for eksempel betydning ved spørsmål om samtykke etter statsborgerloven § 31.

Det kan også tenkes flere andre tilfeller hvor spørsmål om foreldreskap og/eller foreldreansvar oppstår.

I saker hvor det er spørsmål om foreldreskap/foreldreansvar vil UNE som utgangspunkt forholde seg til det som er registrert om dette folkeregisteret. I noen tilfeller vil imidlertid ikke personen være registrert i folkeregisteret, eller det vil ikke være registrert far eller mor på vedkommende.
　
UNE ser det imidlertid som en fordel for sin saksbehandling at spørsmål om foreldreskap og foreldreansvar så langt som mulig er avklart gjennom registrering i folkeregisteret når UNE skal behandle klagesaker, og at UNE eventuelt kan henvise til folkeregisteret for spørsmål om endring av status.
　
　
Med hilsen
Øyvind Havnevik
seksjonssjef 　
　
Eva Selseng
seniorrådgiver