stornemndmøte1

UNEs stornemnd har behandlet en sak om utelukkelse fra flyktningstatus. Saken gjaldt en tidligere soldat i Wagner-gruppen og gir viktige føringer for hvordan slike saker skal vurderes.

Spørsmålet var om en tidligere Wagner-soldat kunne anerkjennes som flyktning, eller om personen skulle utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven.

Hva betyr det å bli utelukket fra flyktningstatus?

Ikke alle som har behov for beskyttelse, har rett til å bli anerkjent som flyktning. Utlendingsloven åpner for at enkelte personer kan utelukkes fra flyktningstatus dersom de har gjort seg skyldig i særlig alvorlige handlinger før de kom til Norge, eller i noen tilfeller etter ankomst.

Utelukkelse betyr at personen ikke får flyktningstatus og de rettigheter som følger med, selv om vedkommende kan ha krav på å bli i Norge.

Reglene om utelukkelse står i utlendingsloven § 31. Formålet med reglene er todelt:

  • å utelukke personer som anses uverdige for flyktningstatus
  • å sikre at personer som har gjort seg skyldig i alvorlige forbrytelser utenfor Norge, ikke skal unngå strafforfølgning ved å søke asyl

Konsekvenser av utelukkelse

Personer som utelukkes fra flyktningstatus, har ikke rett til oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28.

Det betyr ikke nødvendigvis at personen må forlate Norge. Ingen kan returneres til et område der de risikerer tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller forfølgelse. Dette vernet gjelder også for personer som er utelukket fra flyktningstatus.

I slike tilfeller gis det som regel en midlertidig oppholdstillatelse, som gjelder frem til det ikke lenger er noen hindringer for retur (utlendingsloven §§ 73 og 74).

Hvilke spørsmål behandlet stornemnda?

Stornemnda behandlet spørsmålet om utelukkelse fra retten til å bli anerkjent som flyktning, og særlig i hvilken rekkefølge vurderingene etter utlendingsloven § 31 skal gjøres.

Bestemmelsen åpner for utelukkelse dersom en person har:

  1. gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten
  2. har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, før han fikk adgang til Norge som flyktning
  3. har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.
Fakta

Fakta om stornemnd

I helt spesielle tilfeller blir en sak avgjort av en stornemnd.

Hvorfor rekkefølgen på vurderingen er viktig

Stornemnda konkluderte med at i saker som gjelder internasjonal væpnet konflikt, må det alltid først vurderes om personen har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller lignende særlig alvorlige handlinger etter § 31 første ledd bokstav a.

Dersom vilkårene for utelukkelse etter bokstav a er oppfylt, er det ikke nødvendig å gå videre til vurderingen av bokstav b. En krigsforbrytelse vil per definisjon også være en alvorlig ikke-politisk forbrytelse.

Hvis det derimot ikke er grunnlag for utelukkelse etter bokstav a, må det vurderes om personen likevel kan utelukkes etter bokstav b på grunn av andre alvorlige handlinger.

Stornemnda påpekte at hvis bokstav a ikke vurderes først, kan resultatet bli at man feilaktig konkluderer med at det ikke er grunnlag for utelukkelse. Dette kan være tilfelle dersom personen blir vurdert som en privilegert stridende uten at det først er tatt stilling til om vedkommende har begått krigsforbrytelser eller andre særlig alvorlige handlinger.

Hva er en privilegert stridende? 

En privilegert stridende er en person som lovlig deltar i en væpnet konflikt på vegne av en stat, og som dermed har rett til å utføre lovlige krigshandlinger, slik som å skyte på fienden, uten å kunne straffeforfølges for disse. Disse reglene går fram av Genèvekonvensjonene. Slik status gjelder kun i internasjonale væpnede konflikter, det vil si konflikter mellom stater.

Personer som ikke regnes som privilegert stridende, regnes som sivile og kan derimot straffeforfølges for drap, vold eller lignende etter nasjonale straffesystemer, selv om handlingene er begått i en væpnet konflikt og mot lovlige militære mål. Slike handlinger kan være så alvorlige at de gir grunnlag for utelukkelse fra flyktningstatus.

Deltakelse i privat militær gruppe

Saken gjaldt en tidligere soldat i Wagner-gruppen, en privat militær gruppe med tilknytning til Russland. Stornemnda vurderte om deltakelse i en slik privat militær gruppe kan gi rett til å delta i krigshandlinger som privilegert stridende.

Konflikten i Ukraina på tidspunktet for klagerens deltagelse i Wagner-gruppen ble ansett som en internasjonal væpnet konflikt underlagt internasjonal humanitær rett.

Stornemnda la til grunn at Wagner-gruppen ikke var en del av Russlands regulære væpnede styrker før 4. november 2022, da gruppen formelt ble inkorporert i de russiske styrkene. For perioden før dette tidspunktet vil tidligere Wagner-soldater regnes som sivilister, og ikke som privilegert-stridende.

Stornemnda kom også til at deltakelse i private militære grupper, som Wagner-gruppen, kan gi grunnlag for utelukkelse fra flyktningstatus.

Betydning for andre saker

Saker behandlet i stornemnd i UNE har presedensvirkning. Det betyr at konklusjonene skal følges i senere, tilsvarende saker i både UDI og UNE. Stornemndas avgjørelse innebærer blant annet at:

  • utelukkelse i saker om væpnede konflikter skal vurderes etter utlendingsloven 
    § 31 første ledd bokstav a før bokstav b
  • Wagner-gruppen anses ikke som en del av de Russlands regulære væpnede styrker før 4. november 2022

Et sammendrag av vedtaket kan leses her.

Du kan lese mer om UNEs praksis i Praksisnotat om utelukkelse (eksklusjon).