Bak vedtakene: slik jobber UNEs landansvarlige med kunnskap om verden

Hver dag fatter UNE vedtak som berører mennesker på flukt fra ulike deler av verden. For at beslutningene skal bygge på oppdatert og pålitelig kunnskap, har de landansvarlige en sentral rolle.

Vi har snakket med Therese Tjeldflaat, landansvarlig for Vest-Afrika og Sahel, sørlige Afrika, Kenya og Tanzania, om arbeidet med landinformasjon, samspillet med Landinfo og hvorfor kunnskap er kjernen i rettssikkerheten.

Fra historie til samtid

Tjeldflaat er historiker med doktorgrad i afrikansk historie, og har hatt en sterk interesse for det afrikanske kontinentet helt siden studietiden. Hovedfagsoppgaven hennes tok for seg etablering av vestlig skolesystem i en muslimsk kontekst i Nord-Kamerun. Et land hun beskriver som “Afrika i miniatyr”, med både savanne, regnskog og en enorm kulturell, religiøs og språklig variasjon.

I doktorgradsarbeidet undersøkte hun hvordan korrupsjon preget utdanningssektoren i Nord-Kamerun. Der karakterer, skoleplasser, eksamensresultater og stillinger ofte hadde en «prislapp». Målet for doktorgraden var å belyse korrupsjon som et sosialt og kulturelt fenomen. Etter doktorgraden underviste hun i afrikansk historie ved flere høyskoler og universiteter før hun begynte i UNE som saksbehandler i 2009.

– Jeg søkte meg til UNE fordi jeg ønsket å bruke den faglige bakgrunnen min i praksis. Den kultur- og samfunnsforståelsen jeg har med meg er nyttig i møte med saker hvor mennesker fra helt andre kulturer og kontekster søker beskyttelse.

Hva innebærer rollen som landansvarlig? 

– Som landansvarlig følger jeg med på den politiske og menneskerettslige utviklingen i de landene jeg har ansvar for. Det handler om å ha oversikt og dybdekunnskap om forhold som kan være relevante for våre saker, forklarer Tjeldflaat. 

Hun fungerer også som faglig støtte for kollegaene i UNE.

– Vi landansvarlige kvalitetssikrer landinformasjon i vedtak, gir veiledning og bistår på tvers av porteføljer. Ikke bare i asylsaker, men også i familieinnvandring og utvisningssaker. Vi deltar i arbeidet med maltekster og praksisbeskrivelser, og sørger for at nye rapporter og vurderinger blir formidlet internt.

På spørsmål om hva det krever faglig å være landansvarlig, svarer Tjeldflaat.

– Du må ha en genuin interesse for landet eller regionen du har ansvar for. Det er ikke et krav å ha en utdanning direkte knyttet til området, men du må ha kulturforståelse og evne til å se ting i en større sammenheng.

Som historiker er Tjeldflaat opptatt av kildekritikk og kvalitet. Hun forklarer at det ikke holder å basere seg på enkeltrapporter eller nyhetsoppslag.

– Vi må alltid kunne stå inne for informasjonen vi viser til. Jeg er opptatt av å forstå hva som faktisk er gehalten i det vi har foran oss, og sikre at vedtakene bygger på godt dokumentert informasjon. 

Hun legger til at situasjonen i et land ofte kan endre seg.

– Fra en asylsøker leverer søknaden til saken kommer til oss, kan mye ha skjedd. Som landansvarlige må vi sørge for at vi er oppdatert på situasjonen i landet.

Tett samspill med Landinfo

Landinfo er Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, og har ansvaret for å innhente, analysere og kvalitetssikre informasjon om forhold i ulike land.

– Vi bruker Landinfo aktivt, sier Tjeldflaat. – De er som en sikkerhetsventil for oss og sørger for at informasjonen vi bruker, er grundig dokumentert og oppdatert.

Hun forteller at dialogen med Landinfo er spesielt viktig når situasjonen i et land utvikler seg raskt.

– Da jeg en periode hadde ansvar for Sudan, endret den generelle sikkerhetssituasjonen seg raskt og ble både uoversiktlig og usikker. Vi ba da Landinfo om en oppdatert beskrivelse av situasjonen, slik at vi kunne vurdere hvordan dette påvirket sakene våre. Porteføljen ble i en periode stilt i bero på grunn av konflikten i landet.

Hun forteller videre at Landinfo ofte bidrar direkte i nemndmøter og sikrer at landinformasjonen blir så nøytral og nyansert som mulig. Saken skal være tilstrekkelig opplyst, også når det gjelder landinformasjon.

Hun legger til at faglig objektivitet også handler om tilstedeværelse og bevissthet.

– Når du jobber med mange saker fra samme område, kan du lett kjenne igjen mønstre og problemstillinger. Men det er viktig å møte hver sak med et åpent blikk. Du må være engasjert i hver enkelt sak, ikke la deg prege av det du har lest før.

Som landansvarlig kan man også bli invitert med av Landinfo til å delta på tjenestereiser. Tjeldflaat har selv vært med på tjenestereise til Senegal, Gambia, Kenya og Somalia.  
 
– Slike reiser er inspirerende og lærerike, og gir et mer nyansert bilde av lokale forhold. Å være på bakken gir en annen forståelse enn rent skrivebordsarbeid.  

Kunnskap som kjerne i rettssikkerheten

For Tjeldflaat handler rollen både om faglig engasjement og ansvar.

– Det mest givende er å ha blikket rettet mot verden, å følge med på hva som skjer og forstå de større sammenhengene. Jeg kommer fra en samfunnsfaglig og humanistisk tradisjon hvor man prøver å forstå samfunnet som helhet. Det er meningsfylt å vite at kunnskapen vi bringer inn bidrar til godt opplyste vedtak, der vurderingene bygger på et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det er med på å styrke rettssikkerheten.

Samtidig er det en krevende jobb, forklarer Tjeldflaat.

– Mange land er preget av alvorlige konflikter og store menneskelige lidelser. Det gjør inntrykk når du kjenner landene godt og ser utviklingen over tid. Selv om ikke alle som søker har behov for beskyttelse, er det vanskelig med de menneskelige skjebnene i det hele. Det blir aldri rutine. Det handler om ekte menneskers liv.

Hun legger til at kvaliteten på vedtakene avhenger av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget.

– Landansvarlige er viktige ressurser i UNE for at vi skal fatte riktige beslutninger på oppdatert og pålitelig landkunnskap.