Ketil sitat3.png

Av Ketil Larsen, juridisk fagdirektør

Utlendingsnemnda (UNE) sin viktigste oppgave er at ingen returneres til forfølgelse. Er vi i tvil om asylsøkere trenger beskyttelse gir vi asyl, selv når vi er usikre på om det er nødvendig.

André Møkkelgjerd og Marthe Sleire Engedahl skriver i Aftenposten 6.9 (ekstern lenke) om noe de kaller en systemfeil som kan ha rammet mange afghanere. Vi kan berolige dem og andre med at det ikke er grunn til å tro at denne «systemfeilen» har hatt betydning for utfallet i sakene.

Høyesterett kom i juni til at UNE hadde brukt gyldige argumenter om svekket troverdighet på feil sted i resonnementene våre. Istedenfor å bruke «generell troverdighet» som vilkår for et avdempet beviskrav, kan «generell troverdighet» inngå i en konkret bevisvurdering. Uansett kommer tvilen asylsøkerne til gode.

Handler mer om metode enn utfall

Vi innretter oss selvfølgelig etter Høyesterett. Men at dette handler mer om metode enn utfall, det trenger ingen å ta UNEs ord for. Les hva Høyesterett skriver i dommen:

«En forutsetning for at også det avdempede beviskravet skal være oppfylt, vil normalt være at asylsøkerens forklaring er troverdig i seg selv – og dessuten at den ikke er beheftet med motsigelser eller er bygget ut eller innskrenket etter hvert på en påfallende måte. Der forklaringen i utgangspunktet er svekket av slike forhold, vil betydningen av om det er det ene eller det andre beviskravet som legges til grunn, formodentlig være nokså begrenset.»

Det hører med at Høyesterett ga UNE medhold i saken de hadde til behandling.

Replikk først publisert i Aftenposten 13.09.2021.