høyesterett2_1500.jpg

En bestemmelse i norsk lov skal forhindre omgåelsesekteskap og misbruk av EØS-rettigheter. Men er den egentlig i tråd med EØS-reglene?

Det skal Høyesterett vurdere 15. juni når de behandler saken til en afghansk borger. 

Afghaneren søkte om opphold i Norge etter EØS-reglene etter å ha giftet seg med en rumensk borger. Utlendingsdirektoratet og UNE kom til at det var et omgåelsesekteskap, det vil si at søkerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe opphold i EØS-området.

Misbruksregelen i EØS-retten

Det er den såkalte misbruksregelen i artikkel 35 i EØS-direktivet om fri personbevegelighet som kommer på spissen i saken. Misbruksregelen er tatt inn i norsk lov, i § 120 i utlendingsloven. Hvordan denne lovbestemmelsen skal forstås i lys av EØS-retten, er hovedtemaet for Høyesteretts behandling. 

Regelen er ment å ramme tilfeller der personer misbruker regelverket for få tilgang til EØS-rettigheter. Omgåelsesekteskap er nevnt som en form for misbruk som kan danne grunnlag for å nekte opphold.

Omgåelsesekteskap etter EØS-regler

Høyesteretts dom i saken vil gi veiledning på hvordan UDI og UNE skal vurdere om et ekteskap er et omgåelsesekteskap etter EØS-reglene. Er det for eksempel bare søkerens motiv med ekteskapet som er relevant i vurderingen, eller er også EØS-borgerens motiv relevant?

Få saker 

Dommen kan få betydning for fremtidige saker om familieinnvandring etter EØS-regelverket der omgåelsesekteskap er tema. UNE har behandlet relativt få slike saker. Fra 2018 til 2020 behandlet UNE omtrent 30 saker. Tallet er basert på manuelle registreringer, og vi tar forbehold om at noen saker ikke er registrert. 

Spurte EFTA-domstolen

Høyesterett har før rettssaken innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om hva som utgjør et omgåelsesekteskap etter EØS-direktivet. I uttalelsen heter det blant annet at det er:  
«nødvendig at de nasjonale myndigheter bringer på det rene, etter en konkret vurdering i den enkelte sak, at minst én av ektefellene inngikk ekteskapet hovedsakelig for at tredjelandsborgeren urettmessig skulle oppnå retten til fri bevegelighet og opphold heller enn å etablere et reelt ekteskap.» 

Om saken

Søkeren giftet seg i Romania i 2015 med en rumensk borger. Senere samme år reiste de til Norge, der søkeren søkte om opphold som ektefelle av en EØS-borger.  
 
Både Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE avslo søknaden om opphold fordi de mente at søkeren hadde giftet seg hovedsakelig for å få oppholdsrett. Både tingretten og lagmannsretten kom til at UNEs vedtak var gyldig.  
 
Lagmannsrettens syn på hvordan loven skal forstås i EØS-saker der omgåelsesekteskap er tema, kan du lese i dommen fra 2019 (Lovdata Pro).

Fakta om familieinnvandring etter EØS-regler

  • EØS-borgere og deres nære familiemedlemmer kan ha oppholdsrett i Norge etter EØS-reglene etter bestemte vilkår. Det gjelder også ektefeller til EØS-borgere som er borgere av land utenfor EØS-området, såkalte tredjelandsborgere. Du kan lese mer om EØS-saker på sakstypesidene våre.
  • Opphold etter EØS-reglene er tatt inn i norsk rett i kapittel 13 i utlendingsloven.
  • Etter utlendingsloven § 120 sjette ledd, kan opphold nektes hvis det er sannsynlig at ekteskapet er inngått «med det hovedformål å skaffe søkeren lovlig opphold innenfor EØS-området». 
  • Bestemmelsen skal gjennomføre den såkalte misbruksregelen i artikkel 35 i EØS-direktivet 2004/38/EF. Om bestemmelsen i norsk lov faktisk er i samsvar med EØS-reglene, er det Høyesterett nå skal vurdere.
  • Omgåelsesekteskap mellom tredjelandsborgere og norske statsborgere reguleres av de vanlige reglene om familieinnvandring i kapittel 6 i utlendingsloven.