Av Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i UNE
DEBATT: Ettersom det stilles spørsmål ved rettssikkerheten for asylsøkere, ser jeg behov for å belyse spørsmålet sett fra Utlendingsnemnda (UNE).
Begrepet «rettssikkerhet» er ikke entydig. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som tar stilling til om en person har krav på beskyttelse (asyl) eller ikke. Utlendingsnemndas rolle er å avgjøre om Utlendingsdirektoratets vedtak er riktig når noen som har fått avslag på sin asylsøknad velger å klage på vedtaket.
Av omtrent 10 000 som søker asyl i Norge for tiden får over 65 prosent innvilget opphold av UDI. Omtrent alle som får avslag klager til UNE, og i omtrent 12 prosent av sakene gis det medhold i UNE. Klageren får fri rettshjelp i klageomgangen og har innsyn i sin sak og mulighet til å ta til motmæle mot Utlendingsdirektoratets avslag på søknaden om asyl.
En asylsøker som ikke får medhold i sin klage i UNE, plikter å forlate Norge og det fastsettes en utreisefrist i forbindelse med vedtaket i klagesaken.
Omgjøring av UNEs vedtak
Dersom vedkommende ikke følger pålegget om å forlate riket, men blir i Norge, har han mulighet til å be Utlendingsnemnda om å omgjøre vedtaket dersom det er nye opplysninger eller omstendigheter i saken. Dette kan være endringer i risikobildet i hjemlandet, regelendringer, forlenget opphold og barns sterkere tilknytning til Norge, politisk aktivitet rettet mot hjemlandet men utøvd i Norge eller konvertering til kristendom etter avslag om opphold. Grunnlaget for søknaden er da et annet enn grunnlaget var da Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda opprinnelig behandlet asylsaken. Mange omgjøringsanmodninger inneholder ikke nye opplysninger av betydning for utfallet, og mange tidligere asylsøkere ber gjentatte ganger om omgjøring når de ikke får medhold.
Behandling i to instanser regnes vanligvis som en rettssikkerhetsgaranti. Det kan diskuteres om det svekker rettssikkerheten at det kun er en instans, Utlendingsnemnda, som behandler nye grunnlag i forbindelse med et krav om omgjøring.
Det er ingen begrensing i hvor mange ganger en person som oppholder seg ulovlig i landet kan be om omgjøring. I 2013 omgjorde Utlendingsnemnda i underkant av 1000 saker hvor klagen i første omgang ikke ble tatt til følge.
Domstol og Sivilombudsmann
Så lenge personen oppholder seg ulovlig i landet, kan han saksøke staten og hevde at Utlendingsnemndas vedtak er feil. Det er ingen frist for når staten kan saksøkes. Utlendingsnemndas var involvert i 237 rettssaker i 2013.
Nok et eksempel på rettssikker prosess for asylsøkere er at klage til Sivilombudsmannen er tilgjengelig for alle som mener seg utsatt for saksbehandlingsfeil i forvaltningen.
Rettssikkerhet handler om individets beskyttelse. Solid faglighet er avgjørende. I Utlendingsnemnda tas beslutningene i den enkelte asylsak av en nemndleder etter forberedelse i sekretariatet, eller av en nemnd bestående av en nemndleder og to legfolk, avhengig av sakens art. Det er beslutningstakerne som avgjør resultatet i saken. Beslutningstakerne i Utlendingsnemnda, nemndledere og nemndmedlemmer, er selvstendige og kan ikke instrueres verken av meg som direktør eller av politikere. Denne uavhengigheten er et sentralt element i et helhetlig rettssikkerhetssystem, og tilsvarer den uavhengighet som dommere i norske domstoler har.
Dersom sikkerhetssituasjonen i hjemlandet utvikler seg slik at midlertidig beskyttelse er nødvending, har Utlendingsnemnda en selvstendig mulighet til midlertidig å oppheve plikten til utreise for personer som har et endelig avslag på sin asylsøknad. Dette er også en rettssikkerhetsgaranti.
Utlendingsnemnda har gjennom flere år hatt tiltak som skal sikre kvalitet og likebehandling. De siste to årene har vi utviklet et helhetlig kvalitetssikringssystem, og det er samtidig etablert nye samhandlingsrutiner internt for å sikre likebehandling og kvalitet i saksbehandlingen. Vi har videre organisert en intern gruppe for å sikre at vi har, eller innhenter, barnefaglig kompetanse der sakene krever det, og vi vurderer om det også er andre spesialområder hvor vi bør sikre oss ny og bedre kompetanse. Saksbehandlingstiden er av betydning for rettssikkerheten. Antallet ubehandlede saker ble halvert i løpet av 2013, noe som etter hvert har medført betydelig redusert saksbehandlingstid.
Hver sak er viktig for den det gjelder og i respekt for dette kan vi ikke bruke mere tid enn nødvendig på hver enkelt sak, og samtidig må vi forsikre oss om at vi bruker den tiden som er nødvendig for at saksbehandlingen skal være tilfredsstillende i et rettssikkerhetsperspektiv.
Debattinnlegg av UNEs direktør Ingunn-Sofie Aursnes først publisert i Aftenposten 09.09.2014.