Dette notatet tar for seg UNEs praksis i saker som omhandler oppholdstillatelse til en forelder på grunnlag av samvær med barn i riket, jf. utlendingsloven (utl) §§ 45 og 52 (samværssaker). Notatet redegjør for hvordan vilkårene i disse lovbestemmelsene blir anvendt i praksis, og i hvilke tilfeller UNE har gitt tillatelse selv om vilkårene ikke er oppfylt. Når foreligger det sterke menneskelige hensyn som kan gi grunnlag for tillatelse i disse sakene? Notatet vil identifisere noen sentrale momenter og utgangspunkter for vurderingen.

Notatet gjelder kun praksis i samværssakene og tar ikke for seg saker etter utl § 44 om oppholdstillatelse til far eller mor som skal bo fast sammen med et norsk barn. Notatet tar heller ikke for seg praksis for sterke menneskelige hensyn i andre saker om familieinnvandring. Saker der utlendinger søker familieinnvandring med ektefelle/samboer som de har barn sammen med i Norge, er dermed ikke omfattet. Notatet tar heller ikke for seg praksis i beskyttelsessaker der samvær med barn i riket er et tema. Heller ikke utvisningssaker der samvær med barn i riket er et tema, blir omtalt her. Selv om terskelen for sterke menneskelige hensyn forutsetningsvis vil være den samme på tvers av sakstypene, vil omstendighetene i sakene og de innvandringsregulerende hensyn være ulike.

Les hele praksisnotatet i PDF (818 kB)