Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at det var særlig grunn til å nekte ham reisebevis, fordi det var tvil om hans identitet.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra 2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges.

Nemda omgjorde UDIs vedtak og innvilget klageren en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse. UNE uttalte at klageren er langt unna det samværsomfang som normalt gir grunnlag for oppholdstillatelse siden han kun har møtt barnet noen få ganger. Etter en helhetsvurdering mente UNE at sterke menneskelige hensyn tilsa at klageren kunne gis oppholdstillatelse. Tillatelsen er gitt for at klageren skal ha mulighet til å utøve samvær med sitt barn.

UNE kalte tilbake klagerens oppholdstillatelse fordi hennes mor hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse. Klageren fikk ny oppholdstillatelse fordi nemnda mente hun risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet.

Klageren var utvist fra Norge med ti års innreiseforbud. Han søkte om oppheving av innreiseforbudet på grunn av nye omstendigheter. UNE mente at det ikke var nye forhold i saken som gjorde at det var urimelig overfor klageren at han fortsatt skulle være utvist.

Klageren fikk avslag på sin søknad om norsk statsborgerskap. Hun hadde ikke gjennomført alle delprøvene i norsk nødvendig for å unnta henne fra kravet om norskopplæring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide som tømrer i Norge, fordi han ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at han var faglært eller hadde spesielle kvalifikasjoner etter utlendingsreglene.

Klageren ble nektet reisebevis fordi han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren hadde benyttet flere identiteter og brukt et falskt dokument i møte med norske myndigheter. Det senere fremlagte passet hadde ikke nødvendig pålitelighet til å avklare hans identitet.

Klageren fikk ikke ny oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi han hadde vært betydelig forsinket i sitt tidligere utdanningsløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student i Norge, fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville reise tilbake til hjemlandet etter endte studier.