Søk i praksisbasen

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske kjæreste fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år. Klageren fikk heller ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med kjæresten i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at han vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold blir avslått.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt fordi han ikke hadde nok samvær med barnet.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.

Klageren oppfylte ikke kravet om å forsørge seg selv i reglene om permanent oppholdstillatelse. UNE la til grunn at hun hadde arbeidet heltid de siste 12 månedene, men at hun hadde tjent mindre enn lovlig minstelønn.

Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han ikke hadde dokumentert at han hadde formell kompetanse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i stillingen hun var tilbudt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han ikke hadde dokumentert at han hadde faglært kompetanse.

Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)