I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE mente at Bulgaria var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, og ikke Norge. Han hadde ikke noen tilknytning til Norge gjennom familiemedlemmer, og det var heller ingen særlige grunner som gjorde at Norge likevel burde behandle søknaden. UNE mente at Bulgaria vil gi han en forsvarlig asylsaksbehandling, samt nødvendig helsehjelp.
Ukrainsk borger hadde hatt oppholdstillatelse i Polen ved ankomst til Norge. Søknaden ble ikke tatt til realitetsbehandling, og klageren ble mottatt tilbake av polske myndigheter i tråd med Dublin-regelverket.
Norge anmodet spanske myndigheter om tilbaketakelse etter Dublinregelverket. Spanske myndigheter besvarte ikke anmodningen, og ble ansett ansvarlig gjennom stilltiende aksept. Anførsler om risiko for refoulment, helseutfordringer og tilknytning til riket førte ikke frem.
Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.
UNE mente at Østerrike var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, siden han hadde søkt der først. Saken hans ble derfor ikke vurdert av UNE.
Kroatia var ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse. Et søsken i Norge utgjorde ikke en tilknytning som gjør at Norge er ansvarlig for søknaden. Det var heller ingen særlige grunner som gjør at Norge likevel er ansvarlig. UNE la til grunn at Kroatia vil gi klageren en forsvarlig saksbehandling i tråd med internasjonalt regelverk.
Klageren ble returnert til Polen i medhold av Dublinregelverket. Anførsler om at polske myndigheter ikke har kapasitet, eller at hjemlandets myndigheter vil finne ham der, førte ikke frem.
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det Dublin-landet hvor han hadde gyldig oppholdstillatelse som var ansvarlig for å behandle søknaden.
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Kroatia var ansvarlig for asylsaken hans siden han hadde søkt om beskyttelse der først. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig.
