Søk i praksisbasen

UNE mente at Østerrike var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, siden han hadde søkt der først. Saken hans ble derfor ikke vurdert av UNE.

Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.

Norge anmodet spanske myndigheter om tilbaketakelse etter Dublinregelverket. Spanske myndigheter besvarte ikke anmodningen, og ble ansett ansvarlig gjennom stilltiende aksept. Anførsler om risiko for refoulment, helseutfordringer og tilknytning til riket førte ikke frem.

Kroatia var ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse. Et søsken i Norge utgjorde ikke en tilknytning som gjør at Norge er ansvarlig for søknaden. Det var heller ingen særlige grunner som gjør at Norge likevel er ansvarlig. UNE la til grunn at Kroatia vil gi klageren en forsvarlig saksbehandling i tråd med internasjonalt regelverk.

Klageren ble returnert til Polen i medhold av Dublinregelverket. Anførsler om at polske myndigheter ikke har kapasitet, eller at hjemlandets myndigheter vil finne ham der, førte ikke frem.

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det Dublin-landet hvor han hadde gyldig oppholdstillatelse som var ansvarlig for å behandle søknaden.

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Kroatia var ansvarlig for asylsaken hans siden han hadde søkt om beskyttelse der først. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig.

Klageren fikk ikke søknaden om beskyttelse behandlet i Norge, fordi Frankrike var ansvarlig for asylsaken hans.

Klageren fikk ikke asylsøknaden behandlet i Norge. UNE mente han ville få en forsvarlig behandling av asylsøknaden sin ved retur til Polen.