Søk i praksisbasen

Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Han hadde økt samværet med barnet etter UDIs avslagsvedtak, og hadde nå tilstrekkelig samvær til å oppfylle lovens krav.

Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, som følge av anført mishandling i ekteskapet. UNE fant at forklaringen hadde utviklet seg over tid, og dels også var preget av motstrid. Samlet kom UNE derfor til at det ikke var sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke lenger var gift med ektefellen han fikk familieinnvandring med. UNE mente at det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.