I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Etter UNEs vurdering var klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap å få oppholdstillatelse i Norge. Klagen ble derfor avslått. Det ble blant annet lagt vekt på utvandringspotensial, rask ekteskapsinngåelse og motstridende forklaringer.
Klagerens norske statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle. Det ble avdekket at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdstillatelsen, og dermed også statsborgerskapet var derfor gitt på uriktig grunnlag. Nemndas flertall mente at klageren skulle få ny oppholdstillatelse i Norge. Han ble ilagt tilleggstid i stedet for utvisning.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge. UNE mente det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med å inngå ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle, fordi UNE mente at det dreide seg om et omgåelsesekteskap. Det ble lagt avgjørende vekt på at det var 24 års aldersforskjell mellom ham og hans eldre kone, og at det kulturelt i Tunisia ikke er vanlig å inngå ekteskap med en så stor aldersforskjell. Det var også andre forhold som tilsa en omgåelseshensikt hos klageren.
UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren ble innvilget oppholdstillatelse med ektefellen i Norge. Selv om det var momenter i saken som tilsa at ekteskapet var et omgåelsesekteskap, mente UNE under tvil at det ikke var grunnlag for å avslå søknaden på omgåelse. De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var også oppfylt.
Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra
2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles
dagligliv at oppholdskort bør innvilges.
Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).
Klageren fikk familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE var ikke enig med UDI om at det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE vektla at partene bodde sammen i lengre perioder før frieriet og ekteskapsinngåelsen, og etter at de ble gift i Norge. Klageren hadde også oppholdstillatelse i et annet europeisk land da han fridde.
