Søk i praksisbasen

UDI avslo klagerens søknad om familieinnvandring med ektefellen fordi de mente ekteskapet var inngått mot partenes vilje. UNE mente i likhet med UDI at det var flere momenter som talte for at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje. Samtidig var det momenter som talte mot at ekteskapet var inngått under press. UNE mente det ikke var sannsynlighetsovervekt i noen retning, og at tvilen måtte komme klageren til gode. UNE mente derfor det ikke var grunnlag for å nekte oppholdstillatelse.

UNE omgjorde ikke tidligere vedtak med avslag på beskyttelse, fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet ved retur til Iran. Klagerens politiske aktiviteter skilte seg ikke vesentlig ut fra mengden av andre eksil-iraneres regimekritiske aktiviteter, og klageren fremstod ikke som en drivkraft på denne arenaen som myndighetene var ute etter. Det ble vist til tidligere vedtak.

Klage i sak om beskyttelse ble tatt til følge i nemndmøte for en lesbisk kvinne som fryktet overgrep fra sin familie ved retur.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot klagerens vilje.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi 24-års kravet ikke var oppfylt, og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.