I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.
Klageren (overårig) fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fordi klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til å danne grunnlag for en tillatelse.
Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Han hadde økt samværet med barnet etter UDIs avslagsvedtak, og hadde nå tilstrekkelig samvær til å oppfylle lovens krav.
Klageren fikk tilbakekalt deler av sin oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Hun fikk samtidig avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse. Hun fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi hun ikke hadde bodd sammen med sin ektefelle i perioden det gjalt. Ektefellen var i fengsel, og de kunne dermed ikke bo sammen. Hun måtte forlate Norge og Schengen-området.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mindreårige sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi ekteskapet ikke var anerkjent i Norge. Ektefellen, som var norsk statsborger på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, var ikke til stede ved ekteskapsinngåelsen, men deltok på video.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Ektefellen (referansepersonen) oppfylte verken kravet om nok fremtidig inntekt eller tidligere inntekt. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra noen av vilkårene.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
