I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren var visumfri til Norge og reiste inn i Schengen oktober 2024. Hun inngikk ekteskap i januar 2025 med norsk borger, og søkte dagen etter oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen elektronisk i UDIs søknadsportal. Hennes visumfrie periode utløp samme dag. UDI avslo søknaden da klageren ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Han har en medfødt fysisk sykdom som blant annet gjør at han sitter i rullestol. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge.
Klageren har hatt flere oppholdstillatelser som sesongarbeider over flere år. Siste søknad ble fremsatt av et familiemedlem av klageren, uten fullmakt. UDI avviste derfor søknaden som feil fremsatt, og UNE opprettholdt vedtaket. At arbeidsgiver var på sykehus, eller at politiet hadde sagt det var greit å sende inn søknaden slik, utgjorde ikke sterke rimelighetsgrunner.
Klageren hadde oppholdstillatelse som student. Søknad om tillatelse som faglært arbeidssøker ble avslått, og det ble satt utreisefrist. Det ble ikke gitt utsatt iverksetting. Ny søknad om oppholdstillatelse som student ble fremsatt etter utløpet av utreisefristen, og avslått av den grunn. Spørsmål om betydningen av at politiet ikke hadde ledig time før etter utløpet av utreisefristen, og betydningen av gjentatte anmodninger om utsatt iverksetting.
Klageren ankom Norge på visum med varighet i 90 dager. Kort tid før utløpet av visumperioden søkte hun oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin voksne datter, som er norsk statsborger opprinnelig fra Gambia. UDI avslo søknaden fordi den ikke kunne fremmes fra Norge. UNE opprettholdt UDIs avslag.
Klageren fikk avslag fra UDI på søknad om permanent oppholdstillatelse, siden han hadde vært uten oppholdstillatelse i mer enn tre måneder sammenhengende. UDI fant ikke at det forelå sterke rimelighetsgrunner etter utlendingsforskriften § 11-4 c. UNE var av en annen oppfatning, og mente klagerens helsesituasjon og omsorgsbehov tilsa unntak fra kravet om fem års sammenhengende oppholdstid.
Klageren mistet sitt norske statsborgerskap da han fylte 22 år fordi søknaden om å få beholde det norske statsborgerskapet ble fremsatt for sent. Klageren hadde heller ikke bodd tilstrekkelig lang tid i Norge før fylte 22 år. UNE mente at han var "vesentlig å bebreide" for den sene søknaden, og at det ikke var urimelig at statsborgerskapet gikk tapt.
UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klagerens søknad om familieinnvandring måtte behandles selv om han ikke hadde søkt fra riktig sted. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Klageren fulgte ikke riktig fremgangsmåte for å søke om oppholdstillatelse som student i Norge. UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke oppholdstillatelse fra Norge. Klageren hadde fått uklar informasjon fra UDI og hadde derfor en berettiget forventning om at søknaden ville bli behandlet. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Klageren søkte ikke om oppholdstillatelse for familieinnvandring på riktig måte. Hun hadde ikke lovlig opphold i Norge på søknadstidspunktet. UNE mente etter en samlet vurdering at det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling.
