I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Voksen kvinne fikk ikke familieinnvandringstillatelse med sin herboende søster, som hadde beskyttelse i Norge. Resten av familien hadde fått familieinnvandring, men klageren ble ikke ansett som en del av husstanden som voksen. Forsørgelseskravet var heller ikke oppfylt, og det forelå ikke sterke menneskelige hensyn.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremsatt innen ettårsfristen. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til forsørgelse (underholdskravet).
Klageren oppfylte ikke underholdskravet, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen). Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt fordi referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravene for familieinnvandring. Det var ikke umulig for dem å oppfylle underholdskravet og få familiegjenforening i fremtiden, og det var ikke umulig for dem å leve sammen i klagerens hjemland.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med sin sønn, som hadde oppholdstillatelse i Norge. Kravet til underhold, altså at referansepersonen må kunne forsørge seg selv og den det ønskes familieinnvandring med, var ikke oppfylt. Det var ikke grunnlag for unntak.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin herboende far, som er norsk borger. UDI avslo søknaden fordi det ikke var dokumentert at faren som referanseperson hadde tilstrekkelig inntekt (underholdskravet). At klagerens brødre i Norge ville stille garanti, kunne ikke endre på dette.
Klageren (overårig) fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fordi klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til å danne grunnlag for en tillatelse.
