I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelse som flyktning ble tilbakekalt fordi hun ikke var statsløs palestiner fra Syria slik det var lagt til grunn da hun ble gitt beskyttelse. Verifisering av klagrens ID-opplysninger hadde vist at klageren var borger av Jordan.
Klagerens tillatelser ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger til UNHCR om identitet, klan, geografisk tilhørighet og beskyttelsesbehov. Hun hadde blitt relokalisert til Norge, og hennes oppholdstillatelse her var gitt på grunnlag av de uriktige opplysningene.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de var gitt på uriktig grunnlag. Da han søkte om, og fikk innvilget oppholdstillatelser for familieinnvandring, hadde han fortiet at han tidligere hadde søkt opphold i Norge på en annen identitet, og at han var varig utvist fra landet.
En kvinne hadde søkt om familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som ikke var ment å ha en realitet. Utvisningssaken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for utvisning fordi skyldkravet ikke var oppfylt.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde oppgitt uriktige opplysninger om at han var statsløs og fortiet at han hadde statsborgerskap i et annet land. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for klagerens tilknytning til Norge og hans familie her.
UNE mente at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet, og at disse var av vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Klageren hadde handlet mot bedre vitende og det var grunnlag for å tilbakekalle det norske statsborgerskapet og de tillatelsene dette bygget på. Tilbakekall var ikke uforholdsmessig.
UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.
Klager som var utvist med fem års innreiseforbud på bakgrunn av uriktige opplysninger om identitet og asylgrunnlag, søkte om opphevelse av innreiseforbudet. Klageren var nå omfattet av EØS -regelverket. UNEs enstemmige nemnd mente at vilkårene for å utvise klageren etter EØS-reglene var oppfylt.
