Søk i praksisbasen

Klageren hadde fått opptak til en norsk høyskole på et masterstudium. Studietillatelse ble nektet fordi det ble lagt til grunn at det ikke var sannsynlig at klageren ville forlate Norge etter endte studier.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville reise ut av Norge når tillatelsen utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student, fordi UNE mente han ikke kom til å reise fra Norge når tillatelsen gikk ut. Dette på grunn av hans svake tilknytning til hjemlandet sitt, og det generelle utvandringspotensialet fra Bangladesh. UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.

Klageren fikk ikke en tillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet. UNE viste til at han bodde i et land med stort utvandringspotensial, og at han ikke hadde dokumentert å ha tilstrekkelige forpliktelser i hjemlandet. UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.

Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville reise tilbake til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens slutt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gå på folkehøgskole. UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved oppholdstillatelsens slutt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville forlate Norge og Schengen ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var lite sannsynlig at han ville reise ut av Norge når visumet utløp.