Søk i praksisbasen

UNE mente at Østerrike var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, siden han hadde søkt der først. Saken hans ble derfor ikke vurdert av UNE.

Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.

Klageren søkte beskyttelse i Norge i 2023, og opplyste å ha reist gjennom bl.a. Hellas og Tyskland og avgitt fingeravtrykk der. Det ble avdekket at han tidligere samme år hadde blitt innvilget beskyttelse i Hellas som flyktning. Hans søknad om beskyttelse ble derfor avslått under henvisning til utlendingslovens § 32 første ledd bokstav a.

Klageren hadde fått subsidiær beskyttelse i Hellas, og søknaden ble derfor ikke realitetsbehandlet i Norge, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a.

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det Dublin-landet hvor han hadde gyldig oppholdstillatelse som var ansvarlig for å behandle søknaden.

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Kroatia var ansvarlig for asylsaken hans siden han hadde søkt om beskyttelse der først. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig.

Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.

Temaet som ble belyst var bruk av Dublin-forordningen overfor asylsøkere som har kommet til Norge etter først å ha vært i Hellas.

Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.