I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren har hatt flere oppholdstillatelser som sesongarbeider over flere år. Siste søknad ble fremsatt av et familiemedlem av klageren, uten fullmakt. UDI avviste derfor søknaden som feil fremsatt, og UNE opprettholdt vedtaket. At arbeidsgiver var på sykehus, eller at politiet hadde sagt det var greit å sende inn søknaden slik, utgjorde ikke sterke rimelighetsgrunner.
Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.
UNE mente at Østerrike var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, siden han hadde søkt der først. Saken hans ble derfor ikke vurdert av UNE.
Klageren søkte beskyttelse i Norge i 2023, og opplyste å ha reist gjennom bl.a. Hellas og Tyskland og avgitt fingeravtrykk der. Det ble avdekket at han tidligere samme år hadde blitt innvilget beskyttelse i Hellas som flyktning. Hans søknad om beskyttelse ble derfor avslått under henvisning til utlendingslovens § 32 første ledd bokstav a.
Klageren hadde fått subsidiær beskyttelse i Hellas, og søknaden ble derfor ikke realitetsbehandlet i Norge, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a.
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det Dublin-landet hvor han hadde gyldig oppholdstillatelse som var ansvarlig for å behandle søknaden.
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Kroatia var ansvarlig for asylsaken hans siden han hadde søkt om beskyttelse der først. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig.
Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.
