Søk i praksisbasen

Klagaren fekk ikkje opphaldsløyve for familieinnvandring fordi det var tvil rundt om han var under 18 år. På grunn av motstridande opplysningar om alderen hans, meinte UNE at han ikkje hadde lagt fram tilfredstillande dokumentasjon på at han var under 18 år. Det var ikkje grunn til å gjere unntak.

Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesgrunnlag. UNE mente at utvisning var uforholdsmessig av hensynet til hans barn, som hadde særlige behov. Av samme grunn ga UNE en ny midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble begrenset på grunn av tvil om hans identitet. I stedet for utvisning besluttet UNE at han ikke ville få permanent oppholdstillatelse i fremtiden. Reisebeviset ble inndratt.

Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin far, som hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. UDI tilbakekalte farens og klagerens tillatelser. UNE kom til at adgangen til å tilbakekalle ikke skulle benyttes, og viste blant annet til klagerens diagnoser og hjelpebehov, den lange saksbehandlingstiden og at UDI var kjent med at faren var registrert med andre identitetsopplysninger enn det som fremgikk av dokumentasjonen han hadde fremlagt.

Klagaren og barna hennar fekk tilbakekalt dei tidlegare opphaldsløyvene sine, men dei fekk behalde dei midlertidige opphaldsløyvene gitt av UDI. Ho blei ilagt tilleggstid på tre år. Grunnlaget for tilbakekall var at ho hadde gitt uriktige opplysningar om identiteten sin og nasjonalitet. Ho var pakistansk statsborgar og ikkje afghansk statsborgar slik ho tidlegare hadde opplyst om.

Klageren kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han fortalte at broren hadde blitt drept av Taliban fordi klageren hadde hjulpet politiet. Senere oppdaget UDI at klagerens bror var i live og at familien var basert i Pakistan. Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde forklart seg uriktig om asylgrunnlaget sitt og holdt tilbake viktig informasjon. Han ble også utvist og fikk fem års innreiseforbud.

Klageren har hatt midlertidige oppholdstillatelser siden 2007. Tillatelsene har vært begrenset på grunn av ID-tvil og ikke dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Søknaden ble avslått fordi vilkårene for en permanent tillatelse ikke var oppfylt. ID-tvil må vurderes i en fornyelsessak.

Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi han ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt eritreisk pass. Hennes identitet var dermed ikke klarlagt. Hun ønsket ikke å søke om hjemlandets pass fordi hun ikke ville støtte regimet i Eritrea og ønsket ikke å identifisere seg med landet.