Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Klageren var voksen, og det var ikke behov for aldersvurdering. Ut ifra klagerens forklaring vurderte UNE at det ikke var individuelle forhold som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa at han stod i reell fare for bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

Klageren ankom Norge i 2022 og søkte beskyttelse. Han anførte å være mindreårig og hazara, og fryktet forfølgelse på grunn av at han hadde hatt et forhold til en jente uten å være gift. Han oppga også at hans far tidligere hadde arbeidet for myndighetene. UDI la ikke til grunn at han var mindreårig, og fant heller ikke forklaringen om et utenomekteskapelig forhold noenlunde sannsynlig. Heller ikke forklaringen om forfølgelse på grunn av farens tidligere arbeid ble lagt til grunn.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han fikk heller ikke opphold etter sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente han ikke var mindreårig, og at hans forklaring om blodhevn og forsøk på rekruttering til Taliban ikke stemte med tilgjengelig landinformasjon,

Klageren søkte beskyttelse i Norge, og viste til konflikt med slektninger i hjemlandet. Han hadde ektefelle og barn i Norge, og fikk innvilget familieinnvandring med dem. UNE la til grunn at han ikke fylte vilkårene for å anses som flyktning, og at det heller ikke var grunnlag for å gi beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Klageren kom til Norge som mindreårig og søkte asyl. UDI innvilget en midlertidig tillatelse frem til han var 18 år. UNE behandlet saken etter at klageren var blitt myndig, og avslo søknaden om beskyttelse fordi han ikke risikerte forfølgelse eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente en tilbakevending til hans hjemsted i Afghanistan ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydning disse begrepene har i utlendingsloven. UNE vurderte barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke ble gitt.