I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren kom til Norge og sa han var enslig mindreårig asylsøker. UDI avslo søknaden. De mente blant annet at han var voksen og ikke stod i reell fare for forfølgelse ved retur. UNE omgjorde avslaget, fordi helsesituasjonen hans gjorde ham sårbar for retur til en alvorlig humanitær situasjon i hjemlandet. Klageren fikk oppholdstillatelse, men den ble begrenset fordi det var tvil om hans identitet.
Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin far, som hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. UDI tilbakekalte farens og klagerens tillatelser. UNE kom til at adgangen til å tilbakekalle ikke skulle benyttes, og viste blant annet til klagerens diagnoser og hjelpebehov, den lange saksbehandlingstiden og at UDI var kjent med at faren var registrert med andre identitetsopplysninger enn det som fremgikk av dokumentasjonen han hadde fremlagt.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE fant heller ikke at det var grunnlag for unntak på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.
Norge anmodet spanske myndigheter om tilbaketakelse etter Dublinregelverket. Spanske myndigheter besvarte ikke anmodningen, og ble ansett ansvarlig gjennom stilltiende aksept. Anførsler om risiko for refoulment, helseutfordringer og tilknytning til riket førte ikke frem.
Bulgaria er ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse, der klageren først søkte om asyl. Han hadde ingen tilknytning til Norge som kunne gjøre Norge ansvarlig, og det var heller ingen særlige grunner i saken. Klageren var ikke vernet mot retur til Bulgaria. UNE hadde generelle merknader til det bulgarske asylsystemet.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var
oppfylt på klagerens 18-årsdag, slik regelverket krever. Det var ikke er grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han fortalte at broren hadde blitt drept av Taliban fordi klageren hadde hjulpet politiet. Senere oppdaget UDI at klagerens bror var i live og at familien var basert i Pakistan. Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde forklart seg uriktig om asylgrunnlaget sitt og holdt tilbake viktig informasjon. Han ble også utvist og fikk fem års innreiseforbud.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun var straffet for mishandling i nære relasjoner. UNE anså det som særlig alvorlig at hun hadde mishandlet egne barn over lengre tid. At hun hadde bodd i Norge i over 20 år og var kommet hit som barn, gjorde ikke at utvisning var uforholdsmessig.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Basert på hennes forklaring om problemer med etiopiske myndigheter og menneskehandel var det ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved tilbakevending til Etiopia. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
