I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Etter UNEs vurdering var klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap å få oppholdstillatelse i Norge. Klagen ble derfor avslått. Det ble blant annet lagt vekt på utvandringspotensial, rask ekteskapsinngåelse og motstridende forklaringer.
Vilkårene for selvstendig tillatelse på grunn av mishandling i ekteskapet var ikke oppfylt. Enkeltstående voldshendelser var ikke tilstrekkelig, og det forelå ikke grunnlag for å si at klageren har vært utsatt for psykisk eller økonomisk vold i slik grad at det innebar mishandling. Samlivsbruddet ville heller ikke gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur.
UNE mente at Bulgaria var ansvarlig for å behandle klagerens søknad om beskyttelse, og ikke Norge. Han hadde ikke noen tilknytning til Norge gjennom familiemedlemmer, og det var heller ingen særlige grunner som gjorde at Norge likevel burde behandle søknaden. UNE mente at Bulgaria vil gi han en forsvarlig asylsaksbehandling, samt nødvendig helsehjelp.
Klageren fikk tilbakekalt sine tillatelser fordi hun hadde oppholdt seg utenfor Norge for lenge. Anførsler om at årsaken var pleie av syke foreldre i hjemlandet kunne ikke medføre et annet resultat. Klageren fikk en ny midlertidig tillatelse av UDI.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for disse tillatelsene. Han ble utvist av samme grunn. Nemnda mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, verken overfor ham selv eller hans barn.
Klageren hadde søkt beskyttelse på bakgrunn av en privat eiendomskonflikt. UNE mente myndighetene i hjemlandet hadde evne og vilje til å gi ham effektiv beskyttelse. Å returnere dit innebar ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.
Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap. Hun hadde ikke bestått prøver i norsk på nivå B1 og fikk ikke unntak på grunn av sine helsemessige utfordringer. Det ble ikke ansett å foreligge særlig sterke grunner som tilsa unntak fra vilkårene for statsborgerskap.
