I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Etter UNEs vurdering var klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap å få oppholdstillatelse i Norge. Klagen ble derfor avslått. Det ble blant annet lagt vekt på utvandringspotensial, rask ekteskapsinngåelse og motstridende forklaringer.
Klage over UDIs vedtak om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse og avslag på søknad om statsborgerskap ble ikke tatt til følge. Det ble lagt til grunn at klageren hadde oppgitt uriktige opplysninger om bl.a. sin identitet og familiebakgrunn.
Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene var gift. Det hadde blitt gitt motstridende forklaringer på flere punkter, og den fremlagte dokumentasjonen fra hjemlandet hadde ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, som følge av anført mishandling i ekteskapet. UNE fant at forklaringen hadde utviklet seg over tid, og dels også var preget av motstrid. Samlet kom UNE derfor til at det ikke var sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Klageren får ikke beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig. Han har oppgitt å være enslig mindreårig, men vurderes som voksen. Det er ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet. Det er heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
