I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende ektefelle, som hun hadde blitt gift med i hjemlandet. UDI avslo søknaden, da klageren var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Det ble heller ikke gitt tillatelse på grunnlag av at de nå var samboere, ettersom de var gift etter hjemlandets lover. UNE mente at vilkåret om at samboerne må være ugift, knytter seg til ekteskap med andre, ikke hverandre. Vilkårene for familieinnvandringstillatelse var derfor oppfylt.
Klageren ankom Norge med fly i mars 2025 og fremviste hjemlandets pass og visum utstedt av danske myndigheter. Det ble avdekket at han hadde fremvist forfalskede dokumenter for å få visum. Han ble anholdt ved innreise, og senere dømt for dette. Han søkte så beskyttelse, og viste til at han var utsatt for forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klageren fikk ikke utlendingspass. Hun hadde ikke dokumentert at hun forgjeves hadde søkt om pass fra hjemlandet og at dette skyldtes forhold utenfor hennes kontroll. Det var heller ingen særlige grunner i saken som tilsa at hun burde få utlendingspass nå.
Klageren ba om utlendingspass fordi hun fryktet myndighetene i hjemlandet og ikke kunne kontakte dem for å få pass. UNE mente hun ikke stod i fare for forfølgelse fra myndighetene, og at hun kunne søke om pass fra hjemlandet. Hun hadde heller ikke langt frem dokumentasjon på at det var umulig for henne å skaffe seg pass fra hjemlandet, og det forelå ingen særlige grunner for å gjøre unntak i saken.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Basert på hennes forklaring om problemer med etiopiske myndigheter og menneskehandel var det ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved tilbakevending til Etiopia. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt eritreisk pass. Hennes identitet var dermed ikke klarlagt. Hun ønsket ikke å søke om hjemlandets pass fordi hun ikke ville støtte regimet i Eritrea og ønsket ikke å identifisere seg med landet.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mindreårige sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
