I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren fikk avslag på sin søknad om familieinnvandring med sin ektefelle fordi ekteskapet ikke ble anerkjent ettersom klageren var under 18 år på vedtakstidspunktet. Hun fikk heller ikke tillatelse som samboer siden det ikke var sannsynliggjort at ektefellen var skilt fra sine tidligere ektefeller. Hensynet til barnets beste og ektefellens helsesituasjon ble vurdert, men det ble ikke ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.
Klageren (overårig) fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fordi klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til å danne grunnlag for en tillatelse.
Klagaren og barna hennar fekk tilbakekalt dei tidlegare opphaldsløyvene sine, men dei fekk behalde dei midlertidige opphaldsløyvene gitt av UDI. Ho blei ilagt tilleggstid på tre år. Grunnlaget for tilbakekall var at ho hadde gitt uriktige opplysningar om identiteten sin og nasjonalitet. Ho var pakistansk statsborgar og ikkje afghansk statsborgar slik ho tidlegare hadde opplyst om.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klagerens norske statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle. Det ble avdekket at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdstillatelsen, og dermed også statsborgerskapet var derfor gitt på uriktig grunnlag. Nemndas flertall mente at klageren skulle få ny oppholdstillatelse i Norge. Han ble ilagt tilleggstid i stedet for utvisning.
Klageren fikk opprinnelig oppholdstillatelse som enslig mindreårig asylsøker. Han ble senere norsk statsborger. Det norske statsborgerskapet ble tilbakekalt fordi det viste seg at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Misbruket av asylinstituttet var alvorlig, og det var derfor ikke uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet.
Klageren fikk ikke ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.
