I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingsrettslig forstand. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingsrettslig forstand. UNE mente ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klageren fikk avslag på søknaden om beskyttelse, men fikk en begrenset oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. UNE omgjorde delvis sitt tidligere avslag etter en vurdering av barnets beste. Avgjørende var hennes sterke tilknytning til Norge gjennom langvarig opphold, og tilknytning til lokalsamfunnet i form av skole og fritidsaktiviteter. Oppholdstillatelsen ble begrenset fordi hennes mors identitet ikke var sannsynliggjort.
Norge anmodet spanske myndigheter om tilbaketakelse etter Dublinregelverket. Spanske myndigheter besvarte ikke anmodningen, og ble ansett ansvarlig gjennom stilltiende aksept. Anførsler om risiko for refoulment, helseutfordringer og tilknytning til riket førte ikke frem.
Klageren ble returnert til Polen i medhold av Dublinregelverket. Anførsler om at polske myndigheter ikke har kapasitet, eller at hjemlandets myndigheter vil finne ham der, førte ikke frem.
Klageren fikk tilbakekalt deler av sin oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Hun fikk samtidig avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse. Hun fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi hun ikke hadde bodd sammen med sin ektefelle i perioden det gjalt. Ektefellen var i fengsel, og de kunne dermed ikke bo sammen. Hun måtte forlate Norge og Schengen-området.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klagerens norske statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle. Det ble avdekket at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdstillatelsen, og dermed også statsborgerskapet var derfor gitt på uriktig grunnlag. Nemndas flertall mente at klageren skulle få ny oppholdstillatelse i Norge. Han ble ilagt tilleggstid i stedet for utvisning.
Saken gjaldt klage over UDIs avslag på søknad om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 40. Klagen ble ikke tatt til følge. UNE kom til at det var tvil om klagerens identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
