I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens søkte i 2017 om å gjenerverve sitt norske statsborgerskap. Etter en konkret vurdering mente UNE at det var riktig at klageren fikk tilbake sitt norske statsborgerskap etter statsborgerloven § 22a, selv om han hadde fremmet søknad, og ikke melding om statsborgerskap.
Klageren fikk norsk utlendingspass fordi "særlige grunner" tilsa det, jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. UNE viste til at klageren i praksis ikke kunne få pass fra hjemlandet fordi hun var under barnevernets omsorg.
UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å
få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.
Afghansk kvinne fikk ikke beskyttelse etter flere år i Norge og Europa. UNE mente at hun ikke var skilt og dermed ikke uten et trygt nettverk å returnere til i hjemlandet.
Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte kravet til selvforsørgelse. UNE gjorde ikke unntak fra kravet selv om klageren anførte at hun hadde helseutfordringer og var aleneforsørger. Engangsbeløp klageren fikk utbetalt fra NAV i forbindelse med fødsel ble ikke medregnet i klagerens inntekt.
Ung afghaner oppga å være enslig mindreårig og forfulgt på grunn av en privat konflikt. Han fikk ikke beskyttelse fordi han var voksen og det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Forklaringen om manglende kontakt med familienettverk var ikke troverdig.
Saken gjaldt bruk av Dublin III-forordningen overfor en asylsøker fra Zambia som har fått utstedt Schengen-visum av franske myndigheter. Frankrike var ansvarlig for realitetsbehandlingen av klagerens søknad om beskyttelse.
