Sist oppdatert: 29.01.2026 29.01.2026

Sammendrag: Familie

Klage over avslag på søknad om familieinnvandring ble ikke tatt til følge. Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med sin anførte ektefelle i Norge.

Bakgrunn

Klageren søkte familieinnvandring i 2022 med sin anførte ektefelle, bosatt i Norge med midlertidig oppholdstillatelse. Han forklarte at de hadde møttes i 2019, og giftet seg i 2022, kort tid før ektefellen reiste til Norge.

UDI kom til at ekteskapet ikke var sannsynliggjort og avslo søknaden. Vedtaket ble påklaget, og anførte blant annet at UDIs vurderinger var feil og skyldtes misforståelser knyttet til parets forklaringer.

UNEs vurdering

UNE kom til samme konklusjon som UDI om ekteskapet. Innleverte dokumenter som skulle dokumentere ekteskapet, hadde lav notoritet, selv om de var lagt frem med notarialstempel. Dette innebærer bare at en notar har bekreftet identiteten til de som fremviste dokumentet. Det forelå ikke apostillestempel, som ville sagt noe om ektheten til dokumentene. Når dokumentene ikke er tilstrekkelig til å sannsynliggjøre relasjonen, måtte UNE gjøre en konkret vurdering av de opplysningene partene hadde gitt.

Her fant UNE at det forelå flere punkter med motstrid rundt både ekteskapsinngåelsen, størrelsen på bryllupet og manglende kunnskap hos partene om den andre. Blant annet forklarte klageren at han ikke var kjent med at ektefellen skulle flytte til Norge før de inngikk ekteskap, mens ektefellen forklarer at det var hele bakgrunnen for at de giftet seg når de gjorde.

Samlet sett kom UNE til at det ikke var sannsynliggjort at partene hadde inngått ekteskap, og det ble ikke gitt ektefelletillatelse i Norge.

Videre vurderte UNE om det forelå sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49, som kunne tilsi at tillatelse likevel ble gitt. Dette er ment som en snever unntaksbestemmelse. Når det gjaldt ektefellens fire barn, som klageren ikke var biologisk far til, mente UNE at mor ville gi dem tilstrekkelig omsorg og at det ikke forelå noen forhold som tilsa at barna hadde et særlig behov for å ha klageren til stede. Samlet sett forelå det ingen sterke menneskelige hensyn slik UNE vurderte saken.

Øvrige vilkår ble ikke vurdert.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.

Var dette sammendraget nyttig?