Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken gjaldt kun spørsmålet om UDIs aldersvurdering, hvor UNE kom til at UDIs vurdering var riktig i resultat.
Bakgrunn
Klageren ankom Norge i 2004, og fikk innvilget oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UDI la til grunn at klageren var mindreårig, men likevel 3 år eldre enn han hadde oppgitt.
Aldersvurderingen ble påklaget, og klageren viste til at aldersundersøkelsen hadde blitt tillagt for stor vekt. Flere uttalelser om alder trakk i retning av at den oppgitt alderen var sannsynlig. Det ble også påpekt at tannundersøkelse var et upålitelig verktøy for å beslutte alder.
UNEs vurdering
Spørsmålet for UNE var derfor kun om UDIs aldersvurdering skulle bli stående eller ikke.
Vurderingen av alder må gjøres på bakgrunn av alle opplysninger i saken, og det vil aldri være mulig å slå fast nøyaktig hvor gammel en person er. Etter UNEs syn bar klagerens egen forklaring preg av et lite bevisst forhold til sin egen alder, der han blant annet ikke kjente sin egen fødselsdato og selv åpnet for at han var eldre enn oppgitt. At han hadde oppgitt å være to år eldre i Tyskland var også egnet til å skape tvil om alder.
Fremleggelse av tazkera, hvor hans oppgitte fødselsdato fremgikk, kunne tale for at oppgitt alder var riktig. Men på grunn av slike dokumenters lave notoritet, kunne dette likevel ikke tillegges vekt. Uttalelser om klagerens alder fra PU, UDI og klagerens representant var noe spredte, og er ofte upresise og subjektive. De ble derfor tillagt mindre vekt i en helhetsvurdering.
Samlet sett kom UNE til at UDI ikke har lagt for stor vekt på aldersundersøkelsen. Selv om UDI hadde vist til delvis feil avsnitt i BioAlder-rapporten, var gjennomgangen av resultatet korrekt, og det var ikke grunn til å tro at det hadde påvirket utfallet av saken. Tvert i mot hadde UDI latt tvilen komme klageren til gode, ved å sette alderen til under 18 år, selv om undersøkelsen trakk i retning av at han var over. UNE mente det var grunn til å legge stor vekt på undersøkelsen, som talte for at klageren var eldre enn oppgitt. Klagerens egen forklaring, og uttalelser fra andre om hans alder, måtte tillegges mindre vekt, med den konsekvens at aldersundersøkelsen måtte få større vekt i helhetsvurderingen.
Samlet sett kom UNE til at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin oppgitte alder, og opprettholdt fødselsdatoen som UDI hadde satt.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.