Sammendrag: Familie
Klageren var et voksent barn av en mor med oppholdstillatelse i Norge. Hun fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring fordi hun ikke hadde vært en del av morens husstand på flere år.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor i Norge i 2023. Hun var på det tidspunktet 20 år og bosatt i hjemlandet. Moren hadde flyttet til Norge i familieinnvandring med sin ektefelle i 2021. Klageren hadde etter det bodd hos slektninger og venner.
UDI avslo søknaden, og viste til at klageren var voksen, og ikke hadde vært en del av morens husholdning på flere år. I klagen ble det anført at klageren ikke har noen familie i hjemlandet, hvor hun bodde sammen med moren helt til hun reiste til Norge. På det tidspunktet hadde ikke familien råd til at klageren også skulle søke oppholdstillatelse, og hun ble derfor værende igjen. Målet hadde hele tiden vært at klageren også skulle komme til Norge. Det ble også anført at det var vanskelig for klageren som enslig kvinne å bo alene i hjemlandet.
UNEs vurdering
Forsørget barn over 18 år kan på visse vilkår få oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav b. Klageren må da være et forsørget barn som ikke har ektefelle eller samboer, og som fortsatt skal være en del av foreldrenes husstand. Etter praksis skal det svært mye til for å få oppholdstillatelse på dette grunnlaget etter at man har fylt 22 år.
Klageren var 22 år gammel og hadde ikke bodd sammen med sin mor siden mai 2021. På søknadstidspunktet hadde klageren og referansepersonen ikke vært en del av samme husstand på nesten to år. UNE mente derfor at klageren ikke hadde vært en del av referansepersonens husstand i nær fortid, og vilkårene var derfor ikke oppfylt.
UNE fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49. Utfordringer med å betale søknadsgebyr kan ikke danne grunnlag for unntak. Det er også mange søkere som lever under vanskelige forhold, og som av den grunn ønsker å bosette seg i Norge. I seg selv kan ikke det tilsi at det foreligger sterke menneskelige hensyn. Klagerens situasjon skilte seg ikke vesentlig fra andres i så måte. Heller ikke det at klageren har familie i Norge, som vil være utgangspunktet for alle som søker familieinnvandring, kan gi grunnlag for oppholdstillatelse i denne saken.
UNE tok ikke stilling til øvrige vilkår.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.