Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge på visum for å besøke sin ektefelle, som var norsk statsborger. Etter visumets utløp søkte klageren om familieinnvandring med ektefellen. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke uten lovlig opphold. Vedtaket ble påklaget, og det ble vist til at parets barn var under utredning for en sjelden sykdom og trengte særlig oppfølgning. Siden far jobbet fulltid, var det avgjørende at mor kunne ta den daglige oppfølgningen av barnet.

Etter klageoversendelsen ble det sendt inn helsedokumentasjon som bekreftet at barnet nå hadde fått diagnosen, og beskrev behandlings- og oppfølgningsbehovet. Det ble anført at det ville være uforholdsmessig om mor måtte forlate landet for å søke om familieinnvandring.

UNEs vurdering

UNE konstaterte først at søknaden var fremsatt etter at klagerens visum utløp, og hun oppholdt seg ulovlig i landet. Vilkåret om å ha lovlig opphold ved søknad var derfor ikke oppholdt.

Spørsmålet var derfor om det forelå sterke rimelighetsgrunner, jf. utlendingsloven § 56 og utlendingsforskriften § 10-1 fjerde ledd. Praksis er her streng, og saken må skille seg vesentlig fra andre saker. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

UNE kom etter en samlet vurdering til at det forelå sterke rimelighetsgrunner i denne saken. Det ble vist til at barnet hadde blitt diagnostisert med en alvorlig kronisk sykdom som krevde daglig behandling, oppfølgning og tilrettelegging. Selv om barnet per i dag ikke var svært påvirket av sykdommen, la UNE vekt på at diagnosen er ny, og det vil være til barnets beste at begge foreldrene er til stede for å få tilgang på informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommen og hvilken tilrettelegging den krever.

Saken ble deretter returnert til UDI for videre vurdering av om vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt.

Konklusjon

Klagen ble tatt til følge.