Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren ankom Norge i 2021 og søkte beskyttelse. Hun anførte å være lesbisk, og at hun risikerte overgrep fra sin egen familie og svigerfamilien dersom hun måtte returnere til hjemlandet. Hun opplyste å være gift i hjemlandet, og fødte tvillinger etter ankomst til Norge.

Hun forklarte at hun hadde blitt klar over sin legning da hun gikk på skolen, og hadde hatt et forhold til sin privatlærer. Hun hadde forsøkt å innlede forhold til andre jenter, men de hadde ikke villet ha noe med henne å gjøre. Hennes familie fant ut at hun var lesbisk, og utsatte henne da for vold. Det ble bestemt at hun skulle tvangsgiftes. Hennes ektemann fant også ut at hun var lesbisk, og utsatte henne også for vold og gjorde henne gravid.

Klageren skjønte at hun måtte reise fra hjemlandet for å redde sitt liv, og fikk hjelp av en smugler til å komme seg til Tyskland og deretter videre til Norge.

UDI la ikke klagerens forklaring til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort. De mente at forklaringen ikke fremsto troverdig når det gjaldt hvordan klageren reflekterte over sin legning og hvordan hun ble klar over at hun var lesbisk. Hennes forklaringer om hvordan hun oppsøkte kontakt og forsøkte å innlede forhold til andre jenter var lite sannsynlig målt opp mot tilgjengelig landkunnskap.

UNE besluttet å behandle saken i nemnd med nemndleder og to nemndmedlemmer. Klageren møtte og avga forklaring.

UNEs vurdering

Nemndas flertall fant under noe tvil at klagerens identitet var sannsynliggjort. Nemnda tok utgangspunkt i klagerens forklaring, og mente at det var noenlunde sannsynlig at klageren var lesbisk. Det ble lagt vekt på at forklaringen har vært konsistent og sammenhengende, og uten motstrid. I nemndmøte viste klageren gode refleksjoner og ga troverdige svar på nemndas spørsmål. Hun forklarte seg også mer utfyllende på flere spørsmål om sine handlinger og fremgangsmåte overfor andre jenter i hjemlandet.

Nemnda la også betydelig vekt på uttalelser og vurderinger fra Skeiv Verden, som hadde gjennomført flere samtaler og undersøkelser av klageren over lang tid. Vitnet fremsto nyansert og balansert i møtet.

Nemnda la etter dette til grunn at asylforklaringen samlet sett måtte anses noenlunde sannsynlig. Klageren ville risikere forfølgelse fra ektemannen og/eller hans eller egen familie ved retur på grunn av sin legning. Internflukt ble heller ikke ansett trygt.

Barna hadde da rett til avledet flyktningstatus.

Konklusjon

Klagen ble tatt til følge.