Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren søkte beskyttelse i Norge, og viste til konflikt med slektninger i hjemlandet. Han hadde ektefelle og barn i Norge, og fikk innvilget familieinnvandring med dem. UNE la til grunn at han ikke fylte vilkårene for å anses som flyktning, og at det heller ikke var grunnlag for å gi beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
Bakgrunn
Klageren forklarte som bakgrunn for sin søknad om beskyttelse at han fryktet reaksjoner fra farbror og farfar som følge av at han og hans søster hadde nektet å inngå ekteskap med sine søskenbarn. Farbroren var en mektig skikkelse på hjemstedet, som klagerens familie hadde flyttet fra da klageren var barn. Klagerens søster hadde forsvunnet, og etter at klageren forlot hjemlandet hadde også hans øvrige familie forsvunnet.
Klageren giftet seg med en norsk statsborger i Dubai, og har ett barn med henne.
UDI mente klagerens forklaring ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort, og at han ikke fylte vilkårene for beskyttelse i utlendingsloven § 28 første ledd. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. UDI oppfordret klageren til å søke familieinnvandring under henvisning til hans familie i Norge. Klageren gjorde dette, og fikk innvilget oppholdstillatelse i ett år, med grunnlag for fornyelse.
UNEs vurdering
UNE tok ikke endelig stilling til troverdigheten av klagerens forklaring, da det ikke var avgjørende for resultatet i saken. Det var ingen årsakssammenheng mellom den anførte forfølgelsesrisikoen og forfølgelsesgrunnene i utlendingsloven § 28 jf. § 30. Den eneste aktuelle grunnen er "spesiell sosial gruppe", men klageren har ikke noen iboende, vedvarende karakteristika ved seg som kan tilsi at han tilhører en slik gruppe. Den konflikten han har oppgitt med sine familiemedlemmer fremstår å være av rent privat karakter. Klageren er derfor ikke å anse som flyktning i medhold av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.
Deretter vurderte UNE om det er andre forhold ved klageren selv eller den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet som tilsier at han risikerer reaksjoner som nevnt i utendingsloven § 28 første ledd bokstav b. UNE viste til at afghansk kultur og æreskodeks innebærer at personer som bryter fastlagte normer kan bli utsatt for reaksjoner fra familien, med mål om å gjenopprette ære. Klageren har nektet å gifte seg med sin kusine, og ved å rømme brutt en forlovelse som hans far motvillig inngikk. Tilgjengelige kilder tilsier at i den grad et slikt forhold vil bli gjenstand for reaksjoner, vil behovet for dette svekkes over tid. UNE kom etter en grundig vurdering til at de mange årene som har gått, gjør at klageren nå ikke lenger risikerer noen alvorlige reaksjoner som følge av dette ved å ta opphold i Kabul. Hans onkel og farfar vil ikke ha interesse i dette, og det vil ikke øke deres anseelse ved å rette fysiske angrep mot klageren etter så mange år.
Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen ble ansett å være til hinder for retur. Det kreves her at situasjonen er så alvorlig at man bare ved å oppholde seg i et område står i reell fare som følge av det generelle voldsnivået. Så er ikke tilfelle i Kabul i dag.
UNE vurderte ikke om klageren fylte vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, da han allerede har fått tillatelse i familieinnvandring.
Konklusjon
Klageren har ikke rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller oppholdstillatelse etter § 38. Han har ikke plikt til å forlate Norge, ettersom han har oppholdstillatelse på annet grunnlag.