Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
UNE omgjorde ikke tidligere vedtak med avslag på beskyttelse, fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet ved retur til Iran. Klagerens politiske aktiviteter skilte seg ikke vesentlig ut fra mengden av andre eksil-iraneres regimekritiske aktiviteter, og klageren fremstod ikke som en drivkraft på denne arenaen som myndighetene var ute etter. Det ble vist til tidligere vedtak.
Bakgrunn
Klageren fikk avslag på søknad om beskyttelse i Norge i UNEs vedtak fra 2013. Klageren har tidligere bedt UNE omgjøre vedtaket. UNE viste derfor til tidligere vedtak for mer informasjon om sakens bakgrunn, rettsregler og begrunnelse. Det var også rettskraftig dom i saken fra 2022, der UNEs vedtak om avslag på beskyttelse ble opprettholdt av retten.
Klageren viste i klagen til at Generalsekretæren i et parti av Kurdistan, i et møte med NOAS, fremhevet klagerens navn som noen han var svært bekymret for at iranske myndigheter var ute etter. Generalsekretæren skal ha opplyst at klageren fremstod som en profilert aktivist, både gjennom sosiale og kurdiske medier. Norgeskomiteen bekreftet også å ha felles aksjoner med klageren og at klageren derfor var en som ville bli lagt merke til i Iran. Tilknytningen til de ulovlige kurdiske partiene var kjent, og klageren var derfor kjent for iranske myndigheter.
UNEs vurdering
UNE opprettholdt sitt tidligere avslag på beskyttelse, og mente det ikke forelå nye opplysninger som tilsa at klageren likevel hadde et beskyttelsebehov.
Anførselen om risiko for tvangsekteskap og æresdrap
Det ble vist til tidligere vedtak, der klageren var henvist til internflukt. UNE mente klageren trygt kunne bosette seg i Teheran.
Anførsel om klagerens politiske aktivitet i Norge
UNE vurderte opplysningene gitt av Generalsekretæren i et av de kurdiske partiene og Norgeskomiteens uttalelser til støtte for klageren. UNE mente uttalelsene var av generell karakter og ikke ga nye opplysninger om klagerens politiske engasjement som gjorde at UNE endret tidligere vurderinger. Uttalelsene framstod i all hovedsak med samme form og innhold som tidligere erklæringer fra 2013. Anførsler om deltakelse i politiske møter, arrangementer og demonstrasjoner samt i sosiale medier hadde UNE tidligere vurdert og viste til disse vurderingene. UNE viste også til at de så tilsvarende aktivitet i en rekke saker. Uttalelsene klageren viste til underbygget ikke at klageren fungerte som et bindeledd mellom informanter og aktivister i Iran og opposisjonen i eksil. Uttalelsene fra ledelsen i det kurdiske partiet er ikke i seg selv avgjørende, men UNE vurderte at klagerens dokumenterte aktiviteter ikke var av en slik art, omfang og synlighet som gjorde at klageren skilte seg vesentlig ut fra mengden av andre eksiliraneres regimekritiske aktiviteter. Klageren framstod ikke med en tydelig profil som var i stand til å engasjere mange mennesker. Fordi det er mange som søker å profilere seg gjennom medier og internett med politiske budskap, må iranske myndigheter konsentrere seg om de personene som vurderes som drivkrefter på denne arenaen. Klageren framstod etter UNEs vurdering ikke som en slik drivkraft og var etter UNEs mening derfor heller ikke i myndighetenes søkelys. Klageren har heller ikke vært i myndighetenes søkelys tidligere. Derfor mente UNE at klageren ikke hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Iran. .
Konklusjon
Klageren hadde fortsatt ikke rett til beskyttelse eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, og UNEs tidligere vedtak ble opprettholdt. Beslutningen måtte ses i sammenheng med tidligere avgjørelser. Klageren hadde tidligere fått en utreisefrist og hadde plikt til å forlate Norge.