Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren kom til Norge i 2015 og søkte beskyttelse. Han fikk avslag, men ble innvilget en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, jf. utlendingsloven § 38, fordi han var mindreårig og uten omsorgspersoner på hjemstedet. Tillatelsen ble fornyet flere ganger, sist for to år fra 2022. I 2024 ble klageren forhåndsvarslet om tilbakekall og utvisning, fordi UDI mente han hadde gitt bevisst uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag. Det ble vist til motstridende opplysninger om familie, pengeoverføringer og funn i sosiale medier.

UDI traff vedtak om tilbakekall og utvisning i 2024, og la der til grunn at klageren hadde gitt vesentlig uriktige opplysninger om sitt nettverk og sitt asylgrunnlag. Innreiseforbudet ble satt til fem år.

I klagen anførte klageren at vesentlighetskravet ikke var oppfylt, og at den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet uansett innebar at klageren måtte anses vernet mot retur. Det ble også vist til klagerens helsetilstand, og at han hadde en kronisk sykdom som ville kreve daglig medisinering resten av livet. Det ble i klageomgangen også vist til at klagerens mindreårige bror hadde fått innvilget en ny midlertidig tillatelse, noe som måtte vektlegges også i klagerens sak.

UNEs vurdering

UNE mente at det var sannsynlighetsovervekt for at klageren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket, og sa seg enig med UDI om at vilkårene for tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse var oppfylt. Klageren hadde gitt en rekke motstridende opplysninger om sin familie, og endret forklaring flere ganger. Blant annet fremhevet UNE opplysningen om at klagerens far var død, noe han senere innrømmet ikke stemte. Funn på sosiale medier og pengeoverføringer til både Pakistan og Afghanistan gav også et helt annet bilde av klagerens nettverk og familieforhold enn han hadde forklart.

UNEs konklusjon ble derfor at det er sannsynlighetsovervekt for at klageren har gitt uriktige opplysninger om sitt nettverk og sin asylforklaring. UNE mente også at dette var gjort mot bedre vitende, da han hele tiden har visst at dette var uriktig. Siden klageren var mindreårig da han først søkte asyl og oppga de uriktige opplysningene, kan han ikke lastes i like stor grad. Han var likevel over den kriminelle lavalder, og opprettholdt de uriktige opplysningene etter at han ble myndig.

Videre mente UNE at de uriktige opplysningene hadde vært vesentlige for vedtaket, ettersom begrunnelsen for å gi oppholdstillatelse var at han var uten trygge omsorgspersoner i hjemlandet. Til anførselen om at han ville fått tillatelse uansett, mente UNE at han mest sannsynlig ikke ville fått tillatelse om det var kjent at faren var i live og bodde i Pakistan.

Etter dette var det grunnlag for å tilbakekalle klagerens midlertidige oppholdstillatelser. Spørsmålet ble da om tilbakekall skulle skje. Utgangspunktet er klart at en tillatelse gitt på uriktig grunnlag skal tilbakekalles, også om klageren har hatt langvarig opphold i Norge. Norske myndigheter baserer seg i stor grad på utlendingens egne opplysninger når de skal vurdere om vilkårene for en tillatelse er oppfylt. Uriktige opplysninger gjør det vanskelig for myndighetene å vurdere saken på en korrekt måte. I tilfeller hvor personer har fått tillatelser på grunnlag av uriktige opplysninger om nettverk og asylgrunnlag dreier det seg også om et misbruk av asylsystemet. Hvis tillatelsene blir stående, vil klageren kunne videreføre eller få nye rettigheter på bakgrunn av de uriktige tillatelsene.

UNE mente samlet sett at forholdene i denne saken var så alvorlige at tillatelsene burde tilbakekalles. UNE fattet samme dag vedtak om utvisning med fem års innreiseforbud.

I samme vedtak vurderte UNE klage over avslag på søknad om norsk statsborgerskap, hvor UDIs avslag ble opprettholdt.

Konklusjon

Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klagen over avslag på statsborgerskap ble ikke tatt til følge.