Sammendrag: Reisedokumenter

Bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning og senere permanent oppholdstillatelse. Han fikk reisebevis for flyktninger, og dette ble senere fornyet.

Han søkte om passèrbrev fra Tyskland etter å ha oppholdt seg hos en slektning sammen med broren. Broren ønsket å søke om beskyttelse i Norge og benyttet klagerens reisebevis og koronapass for å komme hit.

UDI innvilget passèrbrevet for innreise til Norge og inndro reisebeviset etter utlendingsforskriften § 12-4 tredje ledd bokstav e.

Klageren hevdet at broren hadde stjålet og misbrukt reisebeviset, og at inndragning ville være sterkt urimelig. UDI hadde heller ikke foretatt en forholdsmessighetsvurdering.

UNEs vurdering

Det er rettslig grunnlag for å inndra reisebeviset fordi det "finnes i uvedkommendes besittelse", som det står i forskriften. Klageren hadde dessuten rettsstridig overlatt dokumentet til broren, jf. forskriften § 12-1 første ledd bokstav a. Klagerens forklaring på hva som hadde skjedd, var ikke troverdig. Mest sannsynlig har klageren overlatt reisebeviset til broren, som reiste til Norge på det og søkte om asyl.

Det skal svært mye til for at reisebevis ikke inndras i tilfeller der det har blitt misbrukt. Det kreves særlig aktsomhet og sikker oppbevaring av reisedokumenter for å hindre at uvedkommende får tilgang til disse, se også utlendingsforskriften § 12-13 første ledd. Det fremgår videre av vedtakene at klageren måtte passe på reisebeviset.

Klageren har opplyst at han trenger reisebevis for å kunne legitimere seg og jobbe. Selv om det er viktig å ha et reisebevis, er det tungtveiende hensyn som taler for at reisebeviset bør inndras, se passloven § 5 fjerde ledd.

Inndragningen er ikke til hinder for at klageren kan søke om et nytt reisebevis.

Konklusjon

Klageren får inndratt reisedokumentet.