Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge for å inngå ekteskap. Hun søkte deretter om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen. Tillatelsen ble senere fornyet. Etter å ha vært i Norge i cirka fire år søkte hun om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i ekteskapet. Vedlagt søknaden var en avtale mellom klageren og hennes ektefelle om at de skulle avslutte ekteskapet og beholde sine egne eiendeler. I tillegg skulle klageren få utbetalt hundre tusen kroner.

I forbindelse med søknaden opplyste klagerens advokat at ektefellen hadde søkt om separasjon, og at klageren hadde brukt tid på å vurdere om hun skulle anmelde ektefellen for vold i ekteskapet. Ektefellen hadde jevnlig opptrådt aggressivt og truende mot henne, hovedsakelig under alkoholrus. Han hadde sagt stygge og truende ting, og han kastet ting som knuser og innga frykt. Hun valgte å ikke anmelde ektefellen, men var villig til å forklare seg for politiet.

Klageren opplyste også at ektefellen hadde lovet å ta seg av henne når hun flyttet til Norge. Samlivet hadde hatt opp og nedturer. De kranglet ofte, hovedsakelig fordi ektefellen drakk for mye etter klagerens mening. Hun viste til en episode der ektefellen hadde blitt forbannet og truende da hun hadde bedt han om å ikke drikke for mye. Han hadde sagt at han ville skilles og bedt om å få tilbake gifteringen. Hun ga tilbake gifteringen og ektefellen slengte døren igjen bak henne. Hun ble redd og skremt og gikk inn på et annet rom og lukket døren hardt. Ektefellen ble da enda sintere, de kranglet høylydt og ektefellen ba henne til slutt om å forlate huset. Klageren var redd og turte ikke være inne sammen med han lenger. Hun gikk ut og ringte en venninne, men ektefelllen kom ut og dro henne inn igjen. Han gikk deretter og la seg, og klageren ble lettet. De hadde kranglet mye første året av samlivet og det andre året ble verre. De kranglet ukentlig på grunn av ektefellens drikking. Når han drakk snakket han mye med seg selv og kunne vekket henne på nettene. Han kunne også være borte og drikke uten å si fra. Hvis han hadde besøk hjemme ville han ikke at klageren skulle være der. Han begynte også å hallusinere når han drakk, og en gang kom han inn på soverommet med en baseballkølle, veivet rundt seg og sa han skulle slå alle som var i rommet. Klageren ble svært redd og det tok lang tid før hun fikk roet han.

Etter tre års ekteskap sa ektefellen at han ville skilles, og at hun måtte flytte ut. Klageren ville ikke signere skilsmissepapirene. Når hun ikke ville dette truet han henne med at hun ville få se hans mørke side. Hun flyttet ut og etter et par dager signerte hun en avtale om at hun skulle få hundre tusen kroner, og at hun da ikke skulle kreve noe mer av han. Hun måtte signere fordi hun trengte pengene til husleie, mat og transport.

Klageren ble intervjuet av politiet. Hun forklarte blant annet at den første krangelen startet cirka seks måneder etter de giftet seg. De kranglet da over at han drakk til langt på natt og ba om å få gifteringen tilbake. Han ba henne om å gå ut, men da hun gikk ut ba han henne komme tilbake. Hun opplyste at når ektefellen drakk holdt hun seg våken fordi hun var bekymret for at han skulle skade seg. Hun opplyste også at det som plaget henne mest var at ektefellen vekket henne midt på natten, enten direkte eller fordi han prater så høyt. Dette gjorde henne fysisk og psykisk utslitt fordi hun måtte opp tidlig for å gå på jobb. Når de kranglet brukte han å kaste ting i veggen. Sommeren 2022 sa ektefellen at klageren måtte flytte til en venninne, fordi han ville bo alene en stund. Et par måneder sener ba klageren ektefellen om å hente henne, men han ville ikke og sa at dersom hun kom tilbake ville han bytte alle låsene. Klageren flyttet ut for godt et par måneder senere.

Hun forklarte også at det ville være vanskelig for henne å returnere til hjemlandet. Hun hadde forlatt alt i hjemlandet og hadde jobbet og bodd i Norge i flere år. På grunn av sin alder ville det være vanskelig for henne å få jobb i hjemlandet. Hun hadde foreldre og en bror i hjemlandet som hun har god kontakt med.

UDI mente at klageren ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, og avslo søknaden. De mente heller ikke klageren ville få urimelige vanskeligheter på grunn av samlivsbruddet, ved retur til hjemlandet. UDI mente heller ikke der var sterke menneskelige hensyn eller at klageren hadde en særlig tilknytning til Norge som tilsa at hun fikk oppholdstillatelse i Norge.

Klageren klaget på vedtaket. Hun opplyste at hun hadde gitt opp mye i hjemlandet for å starte et nytt liv i Norge. Ektefellens alkoholforbruk bidro til at de kranglet nesten hver uke. Hun elsket ektefellen, men alkoholforbruket ble større og det gjorde henne redd både for sin egen og ektefellens sikkerhet. Ektefellen var alltid skremmende, aggressiv og truende når han var full. Hun ønsket at ektefellen skulle slutte med alkohol, og når hun tok en prat med han om dette endte det med at han ville skilles og hun fikk beskjed om å flytte ut. Hun ble kastet på gaten uten mulighet for en fremtid i Norge.

UDI vurderte opplysningene i klagen, men mente det ikke var grunn til å endre vedtaket.

UNEs vurdering

UNE la klagerens beskrivelse av samlivet med sin tidligere ektefelle til grunn.

I vurderingen av hva som ligger i begrepet mishandling må UNE vurdere hendelsenes karakter og alvorlighetsgrad, omstendighetene rundt hendelsene og om hendelsene er enkeltstående episoder eller en del av et handlingsmønster. En enkeltstående episode kan regnes som mishandling hvis den er alvorlig nok, og mindre alvorlige hendelser kan regnes som mishandling hvis de gjentas over tid. Den samlede vurderingen er dermed basert på varigheten, omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene. I tillegg må klageren ha fått redusert livskvalitet på grunn av hendelsene. Dette betyr ikke at alle tilfeller av fysisk eller psykisk vold eller trusler regnes som mishandling. Det er heller ikke et krav om at klagerens livskvalitet er varig redusert.

Generell misnøye i ekteskapet, uoverensstemmelser eller forskjellige oppfatninger om roller i samlivet er i seg selv ikke nok til å si at klageren har vært mishandlet.

UNE så hen til opplysningene om at klageren og ektefellen kranglet mye, særlig om hans alkoholforbruk. Ektefellen ble mye sint når han drakk alkohol, og kunne kaste gjenstander i gulvet og i veggen. Han kunne også vekke henne midt på natten når han var full, og han hallusinerte på en sånn måte at klageren ble redd for både hans og sin egen sikkerhet. UNE vurderte særlig episoden der ektefellen veivet rundt seg med et balltre i forbindelse med at han hallusinerte og trodde det var andre personer i rommet, da denne hendelsen fremstår som mer alvorlig enn det andre klageren har forklart seg om. UNE hadde forståelse for at hendelsen var veldig skremmende, men mente likevel at dette ikke var å anse som mishandling i utlendingslovens forstand. Ut fra klagerens forklaring var det ikke noe som tydet på at hendelsen var en form for maktbruk fra ektefellen mot klageren, eller at han brukte hendelsen som et pressmiddel.

UNE mente ut i fra klagerens forklaring at ektefellens handlinger ikke var av et slikt alvor og omfang at det anses som mishandling i utlendingslovens betydning av ordet. UNE mente det klageren beskrev, i hovedsak fremsto som uoverensstemmelser rundt alkoholforbruk og at ekteskapet ikke hadde utviklet seg slik noen av ektefellene hadde sett for seg. UNE tvilte ikke på at klageren har følt seg krenket av sin tidligere ektefelle, og at hun ble fysisk og psykisk påvirket av kranglingen og ektefellens alkoholforbruk, men mente at krenkelsene ikke var av en slik art, grovhet eller varighet at det kunne beskrives som mishandling i utlendingslovens forstand.

UNE mente heller ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet. Vanskeligheter ved retur til hjemlandet må ha direkte sammenheng med samlivsbruddet, og må skyldes de sosiale og kulturelle forholdene der. At samlivsbruddet kan føre til en vanskelig sosial og økonomisk situasjon og at skilsmisse er uvanlig i hjemlandet, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig. UNE så hen til tilgjengelig landinformasjon. Det var ingen opplysninger om at skilte kvinner blir diskriminert, verken i arbeidslivet eller i samfunnet forøvrig i klagerens hjemland. At klageren ikke har bolig eller arbeid å returnere til, er noe som gjelder alle som må reetablere seg i hjemlandet etter et utenlandsopphold. Klageren hadde også opplyst at hun kunne bo sammen med sin familie ved en retur.

UNE mente heller ikke det var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge ut ifra den betydning begrepene har i utlendingsloven § 38. UNE så hen til at klageren hadde hatt oppholdstillatelse i Norge i nesten fire år, men viste til at det ifølge praksis var lagt til grunn at det normalt må foreligge opphold med tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i minst åtte til ti år, for at det skal anses å foreligge en særlig tilknytning til landet.

UNE mente også at retur til hjemlandet var trygt og ikke i strid med utlendingsloven § 73.

Konklusjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag i Norge.