Sammendrag: EØS
Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. UNE mente han var i Norge som tjenesteyter fordi han hadde lagt frem en "service agreement", som viste at han skulle utføre tjenester i Norge på vegne av et selskap registrert i Storbritannia. Personer med oppholdsrett i Norge som tjenesteyter er ikke omfattet av seperasjonsavtalen mellom Norge og Storbritannia etter Brexit.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. Han la ved søknaden en "service agreement" mellom et bemanningsbyrå med adresse i Norge og et selskap registrert i Storbritannia, og som viste at han skulle utføre tjenester i Norge.
UDI avslo søknaden om oppholdstillatelse fordi han var å anse som en tjenesteyter.
I klagerunden la han frem en "employment agreement" mellom ham og det britiske selskapet nevnt i "service agreement", i tillegg til en rekke dokumenter som viste at han leide bolig i Norge.
UNEs vurdering
UNE var enig med UDI, og klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter reglene for britiske borgere etter Brexit.
Britiske borgere med oppholdsrett i Norge per 31.12.2020 og som fortsetter å bo i Norge etter dette, har rett på en oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 19-33 dersom vilkårene i utlendingsloven §§ 112,113 eller 114 er oppfylt. Dette gjelder imidlertid ikke for personer som blir ansett som tjenesteytere etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav b.
Som tjenesteyter regnes en EØS-borger som er utsendt arbeidstaker fra et selskap som er etablert i et annet EØS-land eller et bemanningsforetak som er etablert i et annet EØS-land. EØS-borgeren kan også være selvstendig næringsdrivende i et EØS-land og komme på oppdrag til Norge. Videre er det er krav om at oppdraget har begrenset varighet og at oppdragsgiveren har et forretningssted i Norge.
UNE mente at dokumentene klageren sendte inn, tilsa at han var tjenesteyter, og han hadde dermed ikke rett på oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 19-33. Han hadde lagt frem en "service agreement" som viste at han skulle utføre tjenester i Norge. UNE mente videre at dokumentasjonen på ansettelse hos et selskap med adresse i Storbritannia underbygde at han var tjenesteyter i Norge.
Det var heller ikke dokumentasjon i saken som viste at han var formelt arbeidstaker hos bemanningsbyrået i Norge per 31.12.2020. For å få oppholdstillatelse etter reglene for britiske borgere etter Brexit må man fylle vilkårene for oppholdsrett per denne datoen.
Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at det forelå sterke menneskelige hensyn eller at han hadde en særlig tilknytning til Norge. Han hadde aldri vært registrert i Norge som EØS-borger, og han søkte første oppholdstillatelse i 2021. Det var uvisst hvor lenge han har vært i Norge før dette. Han har også vært i Norge i voksen alder, og han ville derfor normalt ha sterkere tilknytning til hjemlandet. Han hadde heller ikke opplyst om at han hadde familie i Norge.