Sammendrag: Dublin
Klageren ble returnert til Polen i medhold av Dublinregelverket. Anførsler om at polske myndigheter ikke har kapasitet, eller at hjemlandets myndigheter vil finne ham der, førte ikke frem.
Bakgrunn
Klageren søkte beskyttelse i Norge i april 2023. Han fikk avslag fordi han kunne kreves mottatt av Polen etter Dublin III-forordningen, og fikk ikke utsatt iverksetting. Han ble uttransportert til Polen før UNEs vedtak.
UNEs vurdering
UNE viste til at polske myndigheter hadde akseptert retur i medhold av Dublinregelverket, ettersom de hadde utstedt et oppholdsdokument til ham. Klagerens ønske om at søknaden ble behandlet i Norge kunne ikke tillegges vekt.
Klageren hadde ingen tilknytning til Norge som tilsa at søknaden skulle behandles her, og UNE fant heller ikke at det forelå noen særlige grunner som skulle tilsi noe annet.
Anførsler om at det er mange asylsøkere i Polen, og at det ikke er mulig å få nødvendig bistand til alle, førte ikke frem. UNE mente at det ikke forelå opplysninger som tilsa at Polen ikke har evne og vilje til å gi en forsvarlig asylsaksbehandling. UNE la også til grunn at Polen er en rettsstat med evne og vilje til å beskytte mot overgrep, som svar på klagerens anførsler om at hjemlandets myndigheter kunne finne ham i Polen.
Polen har igjen åpnet for Dublinreturer, etter en midlertidig stans som følge av krigsutbruddet i Ukraina, og UNE mente det ikke forelå noen opplysninger om at forholdene for asylsøkere i dag generelt er i strid med EMK art. 3.
Konklusjon
Klageren fikk ikke sin søknad om beskyttelse behandlet i Norge.