Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klagaren og barna hennar fekk innvilga oppholdsløyve i Noreg ved familieinnvandring med ektefelle/far som hadde tidlegere fått beskyttelse i Noreg. I forbindelse med søknaden låg ho frem pass, tazkera og andre dokumenter som viste at ho og barna var født i Afghanistan, og at ho hadde gifta seg i Afghanistan. Ho opplyste i forbindelse med søknaden at ho var einebarn og at begge foreldra var døde.

Ektefellen hennas forklarte i intervju at dei hadde gifta seg i Pakistan.

Klagarens tidlegare oppholdstillatelser blei tilbakekalt av UDI på grunnlag av mistanke om at ektemannen sin tillatelse var gitt på uriktig grunnlag. UDI meinte at ektefellen bevisst hadde gitt uriktige opplysningar til norske myndigheiter om asylgrunnlaget. Klagaren fekk ny midlertidig tillatelse av hensyn til barnas tilknytning til riket og deira behov for omsorgspersoner. Tillatelsen blei begrensa på grunn av tvil om identitet.

Ved fornyelse av den midlertidige oppholdstillatelsen, blei ho innkalt til intervju hos politiet. Der forklarte ho blant anna at ho hadde budd i Pakistan heile livet, og at alle barna hennar også var fødd i Pakistan. Ho forklarte at det var hennar familie som hadde skaffa pass og tazkera til ho.

Det blei deretter foretatt fleire undersøkjingar om klagaren og familiens identiteter, gjennom verifisering i Pakistan. Av verifiseringsrapport framgjekk det at hennar foreldre og søsken var registrert i NADRA-databasen som pakistanske statsborgere.

Ho fekk deretter tilbakekalt sine tidlegare tillatelser av UDI på nytt med grunnlag i at ho hadde gittt uriktige opplysningar om sin identitet og nasjonalitet. UDI fatta samme dag vedtak om ileggjing av tillegggstid og ga avgrensa midlertidige opphaldsløyver til klagaren og barna på grunn av tilknytning til Norge.Dei meinte det var uforholdsmessig å utvise klagaren av omsyn til barna hennar sin tilknytning og behov for omsorg.

Ho innrømte at dette var hennar familie, men var ikkje einig i at ho var pakistansk statsborgar. Under klagen oppga ho at ho ikkje visste kvifor familien hennar var registrert som pakistanske borgarar. Det skapte store problem for ho og barna hennar at deiras oppgitt identitet ikkje blei akseptert.

UNEs vurdering

Etter ein samla vurdering fant UNE at det var sannsynlighetsovervekt for at ho var pakistansk statsborgar og at ho hadde gitt uriktige opplysningar om dette. Hennar foreldre var registrert som pakistanske borgarar i Pakistan, og klagaren har dermed mest sannsynlig fått pakistansk statsborgarskap ved fødselen. Dette er i tråd med pakistansk lovgivning. Kva gjaldt barna meiinte UNE at dei også var pakistanske borgarar. Etter år 2000 gis det statsborgarskap også ved avstamming frå mor.

I tillegg har afghanske ID-dokument generelt lav notoritet og hennar afghanske dokument var ikkje skaffa i tråd med gjeldande praksis i Afghanistan. I Afghanistan er det krav om personleg oppmøte for å få Tazkera og pass. Klagarens dokumenter var skaffa på uklart vis av hennar familie.

Ho hadde svært svekka generell troverdighet, og UNE låg liten vekt på hennar eigne opplysningar om at ho ikkje var pakistansk borgar. Ho hadde innrømma å ha gifta seg i Pakistan, og ho hadde dermed lagt fram ein forfalska afghansk ekteskapsattest for å underbygge dei uriktige ID-opplysningane. Klagarens familie hadde også konsekvent hemmeleghaldt relasjoner og dermed gjort det vanskeleg for norske myndigheiter å avdekka deira familietilknytning til kvarandre.

Ho hadde med dette gitt uriktige opplysningar som var av vesentlig betydning for vedtaket om å innvilge henne familieinnvandring. Det var dermed grunnlag for å tilbakekalle opphaldsløyvene etter utlendingloven § 63.

UNE tilbakekalte også barna sine opphaldsløyver ettersom det følger av alminnelige forvaltningsrettslege reglar. Eit vedtak kan vere ugyldig dersom det er feil i innhaldet i vedtaket. Vedtaket kan tilbakekallast sjølv om ingen kan klandrast for feilen som medførte ugyldigheit.

UNE såg hen til omsynet til barnets beste. I utganspunktet måtte det bli sett på som barnets beste å behalde tillatelsen og opparbeida opphaldstid. Det blei alikevel ikkje av avgjerande vekt i saken, og UNE meinte barna sine grunnleggjande behov var ivaretatt ved at dei fekk opphaldsløyve etter utlendingsloven § 38.

Klagaren og barna fekk behalde sine avgrensa opphaldsløyver etter utlendingsloven §38 av omsyn til barna si tilknytining til Noreg og behov for omsorgspersonar.

UNE vurderte om det var grunnlag for å avgrensa opphaldsløyvene, og var enig med UDI om at det var grunn til å avgrensa på grunn av tvil om identitet. Etter UNEs syn måtte omsynet til kontroll med kven som oppheldt seg i Noreg tilleggjast vekt.

UNE meinte det var riktig å gje klagaren tilleggstid før ho eventuelt kan få ein permanent opphaldsløyve. Reglane om dette er gitt i utlendingsloven § 60 sjette ledd. Det innebar at hennas moglegheit til å få permanent opphaldsløyve blei forsinka med tre år. Ho hadde grovt og gjentatte gonger trådt over bestemmelser i utlendingsloven, ved å oppgi uriktig identitet ved søknad om familieinnvandring og fastholdt opplysningane i søknad om permanent opphaldsløyve.

Konklusjon

Dei tidlegare opphaldsløyvene til klagaren og barna hennar blei tilbakekalt, men dei fekk behalde dei avgrensa opphaldsløyvene frå UDI. Klagaren blei ilagt tilleggstid på tre år.