Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse. Han opplyste at han var mindreårig og kom fra Afghanistan. Han hadde ikke med seg Tazkera eller andre ID-dokumenter. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga han at noen av hans familiemedlemmer var med i Taliban, og de ønsket at han skulle bli med. De kom flere ganger på besøk for å overtale han. Klageren og hans far ønsket ikke at klageren ble med i Taliban, og nektet. Den siste gangen familiemedlemmene kom til hans hus, var de voldelige mot hans far og konflikten eskalerte. Det endte opp med at flere ble skutt. Noen dager etter denne hendelsen forlot han Aghanistan. Ved retur fryktet han at et av familiemedlemmene skulle ta hevn fordi hans sønn hadde blitt drept.

Det ble utført en aldersundersøkelse i form av en røntgenundersøkelse av tann for vurdering av tannmodning. Det viste at tannen hans var utviklet til stadium H etter Demirjians gradering.

En undersøkelse i fingeravtrykksystemet Eurodac viste at han var registrert som asylsøker i flere land i Europa og at han var registrert med flere aliasidentiteter, alle med ulike fødselsdatoer og navn.

UDI avslo søknaden om asyl. UDI mente klageren ikke var mindreårig da han søkte om beskyttelse. De viste til at han ikke hadde fremlagt gyldig identitetsdokument som kunne bekrefte alderen, i tillegg til at han hadde oppgitt ulik fødselsdato hver gang han hadde blitt spurt om dette, og hadde en rekke aliasidentiteter. Videre tilsa aldersvurderingen at en gutt med tannutvikling på stadium H med klar sannsynlighetsovervekt, var mer enn 18 år.

Når det gjalt klagerens behov for beskyttelse mente UDI at han ikke ville være i reell fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur. De viste til at Taliban i liten grad har hatt behov for å rekruttere ved bruk av vold og trusler direkte rettet mot enkeltindivider. I tillegg har ikke Taliban lengre behov for mange fotsoldater, men de trenger personell med teknisk og spesialisert kompetanse. Klageren forklaring var i svært liten grad i tråd med kjent landinformasjon hva gjaldt bakgrunn og metoder for rekruttering til Taliban. De viste videre til at den generelle sikkerhetssituasjon i de fleste provinsene i Aghanistan var betraktelig forbedret etter Talibans maktovertakelse. I forhold til hans forklaring om frykt for hevn, mente UDI at den hendelsen ikke ville ført til blodhevn. UDI mente det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

Under klagen leverte han inn sin Tazkera til utlendingsmyndighetene. Det ble også opplyst om at han hadde det dårlig psykisk etter avslaget.

UNEs vurdering

UNE foretok først en vurdering av klagerens identitet. UNE tiltro UDI sin vurdering av klagerens alder, og viste til at tazkeraen klageren sendte inn hadde lav notoritet. Han hadde også ikke gitt noen forklaring på hvordan han hadde fått tak i tazkeraen, som han påstod han hadde mistet.

UNE tok utgangspunkt i hans forklaring, på tross av at han svarte vagt og lite detaljert om hendelsen som førte til at han forlot Aghanistan.

UNE kom til at han ikke hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Afghanistan, og viste til at det ikke var forfølgelse at han ble oppsøkt av familiemedlemmet sitt. Verken klageren eller hans far var involvert i drapet på familiemedlemmets sønn, så UNE kunne ikke se hvorfor han skulle bli utsatt for hevn på grunn av dette. Drap under kamp eller som del av en politisk konflikt utløser heller ikke blodhevn.

UNE vurderte også om han risikerte forfølgelse fordi han hadde bodd flere år utenfor Aghanistan og kunne være påvirket av vestlig livstil. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at han ville bli utsatt for alvorlige overgrep på grunn av dette. Svært mange Afghanere har bodd utenfor landet i kortere eller lengre perioder og afghanere på generelt grunnlag står ikke i fare for forfølgelse som følge av utenlandsopphold.

Han fremstod heller ikke som en person som ville tiltrekke seg negativ oppmerksomhet. Han var godt kjent med afghansk kultur, og han fremstod med god evne til å tilpasse seg ulike situasjoner. Han hadde heller ikke gitt uttrykk for holdninger som kunne virke støtende.

Han tilhørte heller ikke noen av grupppene som risikerer forfølgelse i Afghanistan, og afghanere på generelt grunnlag risikerer ikke å oppleve så alvorlige brudd på menneskerettighetene at det utgjør forfølgelse.

Den generelle sikkerhetssituasjonen har også bedret seg etter maktovertakelsen av Taliban, og den ble ansett som stabil nok til at han kunne returnere til hjemstedet sitt.

Den humanitære situasjonen i Afghanistan var heller ikke nok til å få opphold etter sterke menneskelige hensyn. UNE viste til at han ikke fremstod som en særskilt sårbar person. Han hadde god kjennskap til afghansk kultur, språk og samfunnsforhold. De psykiske helseproblemene hans var også knyttet til den krevende situasjonen som asylsøker, og gikk ikke ut over hans fungeringsevne.

Han hadde heller ikke særlig tilknytning til Norge, da han hadde oppholdt seg kort tid i Norge som asylsøker.

Konklusjon

UNE konkluderte med at han ikke fikk beskyttelse i Norge, og at han måtte returnere til Afghanistan. Han fikk heller ikke opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.