Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i Norge som enslig midreårig afghansk borger sammen med broren. Ingen av dem hadde med ID-dokumenter. Det ble gjennomført en aldersundersøkelse ved Ullevål universitetssykehus. Oppgitt alder kunne utelukkes, og ifølge rapporten var det lite sannsynlig at klageren var under 18 år. I asylintervjuet med UDI forklarte han at foreldrene var døde og at han ikke hadde kontakt med andre slektninger i hjemlandet eller annet nettverk. Han og broren hadde reist fra Afghanistan fordi de hadde rømt fra Taliban. Taliban hadde drept faren.

UDI ga ham oppholdstillatelse og status som flyktning som mindreårig, men justerte alderen. Han fikk også reisebevis. Han ble ansett som sårbar på grunn av alder og manglende nettverk.

Etter søknad om norsk statsborgerskap ble det avdekket reiser til Pakistan. Et afghansk pass ble funnet i en utlendingskontroll. Søk på sosiale medier viste en profil med et annet navn og en annen fødselsdato enn det klageren hadde oppgitt og med sterk tilknytning til Pakistan. I et intervju med UDI opprettholdt klageren tidligere forklaringer. I en verifiseringsrapport fra den norske ambassaden i Islamabad ble klageren antatt å være identisk med en pakistansk borger med en større familie. Rapporten var basert på NADRA-databasen til den nasjonale registreringsmyndigheten i Pakistan.

UDI tilbakekalte tillatelsene og flyktningstatusen og inndro reisedokumentet fordi tillatelsene var gitt på et uriktig faktisk grunnlag. UDI endret også identitetsopplysningene til klageren (navn, fødselsdato, statsborgerskap). Videre utviste UDI klageren med et varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.

I klagen skrev advokaten at vedtaket om tilbakekall var grovt uhensiktsmessig og at klageren ikke er i familie med den personen som verifiseringsrapporten handlet om.

UNEs vurdering

UNE mente at klageren hadde fortiet sentrale opplysninger og gradvis tilpasset sin forklaring om sitt beskyttelsesbehov og sin identitet. Det avdempede beviskravet var derfor ikke aktuelt i denne saken.

I likhet med UDI mente UNE at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Etter en samlet vurdering av bl.a. klagerens forklaringer, fremlagt dokumentasjon, en tekstmelding om farens død, søk på sosiale medier, opplysninger fra valutaregisteret og verifiseringsrapporten hadde klageren en svært svekket troverdighet om egen identitet. Manglende nettverk var i strid med landinformasjon og andre konkrete forhold i saken. UNE betvilte også klagerens påstand om at det var vanskelig å få kontakt med søsken på hjemstedet. Videre var det avdekket store pengeoverføringer til Pakistan over tid til personer med navnelikhet med klageren, personer som var omtalt i verifiseringsrapporten. Også broren hadde overført penger til de samme mottakerne.

UNE mente at det generelt er sannsynlig at en person registrert som pakistansk borger i NADRA-registeret er pakistansk borger. UNE viste bl.a. til lagmannsrettsdommene LB-2023-81276 og LB-2022-56082 og landinformasjon. UNE la svært liten vekt på det afghanske passet ut fra kjennskap til afghansk praksis for passutstedelse.

Samlet sett var det sannsynlighetsovervekt for at klageren var pakistansk borger. Det var ingen tvil om at klageren oppga uriktig identitet og asylgrunnlag da han søkte om asyl, og pakistansk lovgivning tilsa at han er pakistansk borger. Det var derfor grunnlag for tilbakekall. Opplysningene og tilbakeholdelsen av opplysninger var gjort mot bedre vitende, og klageren hadde også fremlagt falske dokumenter. Tillatelsene var gitt på et uriktig grunnlag, og UNE mente det var riktig med tilbakekall. Det dreide seg om et svært alvorlig misbruk av asylsystemet. Klageren hadde ikke rett til beskyttelse og var ikke vernet mot retur.

UNE utviste klageren med varig innreiseforbud etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a. Handlingene innebar alvorlige overtredelser av utlendingsloven og allmennpreventive hensyn talte for utvisning. Utvisning var ikke uforholdsmessig selv om klageren hadde bodd i Norge i mange år og var godt integrert. Han hadde hatt hele sin oppvekst i Pakistan, og han har fortsatt en sterk tilknytning til hjemlandet.

Konklusjon

Tillatelsene ble tilbakekalt og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Innreiseforbudet ble registert i SIS-registeret.