Sist oppdatert: 17.06.202217.06.2022

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren var bosatt i Norge og hadde søkt om å løse seg fra sitt norske statsborgerskap. Søknaden ble avslått fordi UNE mente at det ikke var urimelig å nekte løsning fra det norske statsborgerskapet.

Sakens bakgrunn

Klageren var bosatt i Norge og hadde både norsk og utenlandsk statsborgerskap. Hun fremmet søknad om å løse seg fra sitt norske statsborgerskap. Hun begrunnet dette med at hun ville miste sitt andre statsborgerskap dersom hun ikke ble løst fra sitt norske, og dette ville skape problemer dersom hun i fremtiden ville flytte tilbake til hjemlandet.
 
UDI avslo søknaden fordi de mente det ikke var urimelig å nekte klageren å løse seg fra sitt norske statsborgerskap.
 

Vurdering og konklusjon

I sitt vedtak viste UDI til regelen om løsning fra norsk statsborgerskap i statsborgerloven § 25. Etter bestemmelsens andre ledd kan en norsk statsborger bosatt i Norge kun løses fra dette statsborgerskapet dersom det vil være urimelig å nekte. Klageren var bosatt i Norge.

UDI viste videre til at statsborgerretten bygger på at alle som har norsk statsborgerskap som utgangspunkt ikke kan frasi seg dette og fortsette å oppholde seg på landets territorium. Statsborgerskap innebærer både rettigheter og plikter som ikke alltid faller sammen i tid. Dette systemet ville ikke kunne opprettholdes dersom man tillot den enkelte å frasi seg statsborgerskapet og samtidig fortsette å oppholde seg i Norge. Løsning fra norsk statsborgerskap innvilges derfor bare i svært spesielle tilfeller der personen er bosatt i Norge.

UDI gjennomgikk dokumentasjonen klageren hadde sendt inn, men mente at forholdene i saken ikke representerte et slikt svært spesielt tilfelle.

UNE sluttet seg til UDIs vurderinger og konkluderte med at det ikke ville være urimelig å nekte klageren å løse seg fra sitt norske statsborgerskap.  

Var dette sammendraget nyttig?