Sist oppdatert: 10.05.202210.05.2022

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk formelt avslag på søknad om arbeidstillatelse. Hun hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Hun måtte reise ut av Norge og kunne søke på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få arbeidstillatelse ble derfor ikke vurdert.

Bakgrunn

 
Klageren møtte hos politiet og søkte om oppholdstillatelse for å arbeide som frisør i Norge. I søknaden oppga klageren at hun hadde fullført toårig frisørutdanning i hjemlandet og at hun hadde jobbet som frisør i til sammen tre år.
 

Vurdering og konklusjon

 
Som utgangspunkt må en utlending ha fått oppholdstillatelse før innreise til Norge. Det er mange unntak fra dette utgangspunktet.  Et unntak er dersom søkeren har kompetanse som faglært. UNE vurderte derfor om klageren hadde kompetanse som faglært slik dette skal forstås etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a.
 
UNE mente klageren ikke har kompetanse som faglært. En utdanning som frisør i Norge er i utgangspunktet en fireårig utdanning på videregående skole, to år på skole og to år i praksis. Klageren har kun dokumentert utdanning i to år og UNE mente det ikke var sannsynliggjort at klagerens utdanning har gitt henne samme kompetanse innen frisøryrket som en norsk frisørutdanning. Klageren opplyste også at hun hadde en bachelorgrad i økonomiske fag. UNE la ikke denne utdanningen til grunn fordi den ikke var dokumentert.
 
Fordi klageren ikke hadde dokumentert formell kompetanse vurderte UNE om hun hadde spesielle kvalifikasjoner etter utlendingsforskriften. Dette vil normalt kreve flere år med målrettet kompetanseheving gjennom opplæring og praktisk arbeid. Som hovedregel må klageren ha praktisk erfaring og opplæring av minst dobbel så lang varighet som den manglende formelle utdanningen.
 
Klageren hadde fremlagt attester på at hun hadde arbeidet som frisør i til sammen tre år. Dette er i utgangspunktet ikke er lenge nok til å veie opp for den manglende utdanningen. UNE mente også attestene ikke var tilstrekkelig detaljerte, fordi de ikke inneholdt detaljerte opplysninger om klagerens arbeidsoppgaver, stillingsprosent, ansvar, kvalifikasjoner og stillingens grad av selvstendighet.
 
Det var ikke opplysninger om sterke rimelighetsgrunner som talte for at søknaden likevel skulle realitetsbehandles.
 

Var dette sammendraget nyttig?