Sist oppdatert: 26.08.202126.08.2021

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente han kunne få pass fra hjemlandet. Det var dessuten grunn til å nekte ham utlendingspass fordi det var tvil om hans identitet.

Bakgrunn

Klageren hadde vært i Norge i flere år og hatt utlendingspass fra norske myndigheter. Han søkte om fornyelse av utlendingspasset, og opplyste om at han ville bytte navn. Da han kom til Norge hadde han brukt morens etternavn, fordi han fryktet at det russiske militæret ville finne ham. Nå ville han bytte til farens etternavn. Han hadde på dette tidspunktet levert søknad til Folkeregisteret om navneendring. Under et år etterpå byttet han tilbake til sitt opprinnelige navn.
 
UDI avslo søknaden om fornyelse. UDI viste til at han hadde endret både etternavn og mellomnavn, og mente det var motstrid mellom opplysningene om navn klageren ga da han kom til Norge, og de opplysningene han ga i forklaringen om navneendringen flere år etterpå. UDI mente at det nå var tvil om klagerens identitet og avslo søknaden om reisedokument.
 
I klageomgangen sa klageren blant annet at han hadde oppgitt morens etternavn ved ankomst til Norge fordi han fryktet at russiske soldater skulle finne ham. Han oppga nå fars og farfars navn. Begge var døde og dokumentasjonen på deres identitet hadde gått tapt i krigen. Grunnen til at klageren hadde byttet mellomnavn, var at det opprinnelige mellomnavnet knyttet ham til en far som mishandlet ham i barndommen. Han hadde imidlertid byttet tilbake til sitt opprinnelige navn fordi han håpet saksbehandlingen da ville ta kortere tid.
 
Senere vedtok UDI å tilbakekalle klagerens tidligere oppholdstillatelser. Årsaken til tilbakekallet var at UDI mente klageren hadde gitt uriktige identitetsopplysninger til norske myndigheter. UDI hadde blant annet oppdaget at klageren nylig hadde blitt stanset av politiet i et annet europeisk land. Han hadde da med seg utgåtte norske reisebevis og oppholdskort, og et gyldig russisk pass som hadde stempler fra nylig bruk. UDI innvilget imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE viste til at en utlending som har fått oppholdstillatelse etter å ha søkt om beskyttelse, men uten å ha fått status som flyktning, skal få utlendingspass hvis hans forhold til myndighetene i hjemlandet tilsier det og det ikke er særlige grunner som taler imot det. Dette følger av utlendingsloven § 64 annet ledd.
 
UNE mente at klagerens forhold til myndighetene i hjemlandet Russland ikke var slik at han må få norsk utlendingspass. Han hadde fått oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn, ikke fordi han var forfulgt av myndighetene i hjemlandet. Det forelå også kopi av et gyldig russisk pass i saken. UNE mente derfor at klageren hadde pass fra hjemlandet, eller kunne kontakte russiske myndigheter og be om å få pass.
 
UNE vurderte også om det var grunn til nekte å utstede utlendingspass på grunn av tvil om klagerens identitet, se utlendingsforskriften § 12-5 femte ledd bokstav a. UNE viste til at alle utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet så langt det er mulig, uten at det kommer konflikt med utlendingens behov for beskyttelse. Se utlendingsloven § 83.
 
UNE påpekte at ved utstedelse av reisedokumenter må det være mest sannsynlig at den oppgitte identiteten er riktig (sannsynlighetsovervekt). Når en utlending ikke medvirker til å avklare sin identitet så langt det er mulig, mener UNE at det svekker sannsynligheten for at opplysningene om identitet er riktige.
 
UNE tok utgangspunkt i klagerens nye oppholdstillatelse, innvilget av UDI. I innvilgelsesvedtaket konkluderte UDI med at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet fordi han har oppgitt ulike navn, og fordi det russiske passet viste en annen fødselsdato enn den han hadde oppgitt til norske myndigheter. UDI mente også at forklaringen om navnebytte ikke var troverdig. UNE var enig i UDIs vurdering. Selv om forklaringen på bytte av etternavnet kunne være plausibel, stilte UNE spørsmål ved byttet av mellomnavn. Når klageren senere hadde fått pass fra russiske myndigheter med en kombinasjon av navnene han har opplyst til norske myndigheter, og en annen fødselsdato, mente UNE at det skapte tvil om hva som var klagerens riktige identitet. Vilkårene for å nekte utlendingspass var derfor oppfylt, og UNE mente det var riktig å nekte klageren reisedokumentet.
 

Var dette sammendraget nyttig?